Kommunen skal investere for 60 millioner kroner neste år i større prosjekter.
– Vi må ha en grundig behovsanalyse slik at vi ikke bruker penger på noe vi ikke trenger. Spesielt viktig er dette innen teknisk sektor. Vi må bruke pengene så økonomisk som mulig, og vi må ha flere alternativer slik at vi har et reelt valg for hver krone, sier Wiggo Svendsen (H).
Neste år planlegger økonomisjef Tom Olstad og rådmann Anne Stapnes at kommunen skal bruke 60 millioner kroner på det de kaller større investeringsprosjekter. Et prosjekt innen vann og avløp er kostnadsberegnet til 16,5 millioner kroner, mens det minste «store prosjektet» er kostnadsberegnet til 1,9 millioner kroner. Sistnevnt dreier seg om inventar og møbler på kommunens skoler.
Nye rådgivere
– Det er vanskelig å vise til lønnsomhet i mange av disse investeringene, men slik er det jo med ting som kommunen må bruke penger på, sier Olstad på spørsmål om kommunen får noe igjen for pengene de investerer.
Han peker likevel på nesten seks millioner kroner som skal brukes på energitiltak. Her forventer kommunen besparelser som følge av investeringa, men ikke like store som da det ble vedtatt å investere gjennom prosjekt balanse.
– Vi hadde inne rådgivere under prosjekt balanse som fortalte noe om hvilke besparelser vi kunne forvente av disse investeringene. Nå har vi hatt nye rådgivere inn, som har justert ned forventningene. Derfor har vi også kuttet i investeringene, sier Olstad.
Selvkostprinsipp
Året etter, i 2019, halveres størrelsen på store investeringsprosjekter til 30 millioner kroner. I 2020 er tallet 47 millioner kroner, mye takket være en prosjektert ny barnehage på Birkeland. Politikerne ble informert om tallene under et møte på Valstrand onsdag forrige uke.
– Det er grusomt mye penger å bruke 28 millioner kroner på en barnehage. Det er samme sum som det ryktes at kommunens siste barnehage kostet, mens det ble bygget en privat barnehage til en brøkdel av prisen seinere, sier Svendsen.
For noen prosjekter er det likevel et håp for at kommunen kan sende regninga videre, til skattebetalende innbyggere. Neste år står kommunens vanntårn foran en oppgradering til nesten 17 millioner kroner. Utviklingssjef Halvor Nes forteller at utgifter på dette området i utgangspunktet skal belastes forbrukerne.
– Innen vann og avløp har vi et selvkostprinsipp som ligger til grunn for finansieringa. Vi må likevel være forsiktige med å øke gebyrene for mye fra ett år til ett annet, sier Nes til politikerne.
