Klar for sydpolen

SYDPOLEN: Astrid Furholt med Sydpol-pulken i bakgrunnen.

Vil bli første kvinne i Roald Amundsens skispor, og oppfordrer alle til å finne sin sydpol.

– Det er de færreste forunt å kunne gå til sydpolen. Børge Ousland gav meg utfordringen, og jeg er heldig som fikk den. For det er noe med å bli utfordret til det umulige, som kanskje ikke er umulig allikevel, sier Astrid Furholt.

«Finn din egen sydpol» er oppfordringen fra Astrid Furholt fra Vegusdal, som i disse dager legger siste hånd på planleggingen. Den tredje november skal alt være klart til start. Da er det den geografiske sydpol som gjelder.

Slagordet om å finne sin egen sydpol har tydeligvis fått gjennomslag. I radioprogrammet Jacobsen på NRK brukte programlederen dette som spørsmål: Hva er din sydpol? Intervjuobjektet måtte tenke seg litt om, men kom da med et mer eller mindre gjennomtenkt svar.

Rundt Furholt er det mange som blir utfordret med spørsmålet for tiden, og noen har også svar.  Noen har allerede vært på sin personlige sydpol og kjempet seg i gjennom en eller annen livskrise.  Andre utfordres der og da til å finne sin sydpol.

80 dager

RUTE: Furholt går Amundsens rute.

Furholt forteller Birkenesavisa at planlegging er noe av det vesentligste.  For hennes del har det pågått i tre år nå. Ernæring har stått i fokus, for det trengs forskjellig energikilder på de forskjellige stadier av turen.

Det skal ikke så mye energi til for å skiseile 70 mil ut til startpunktet.  Det skal mere energi til å gå den turen tilbake, og når oppstigningen til selve polplatået begynner trengs det masse energi også for å kompensere ekstrem kulde og høyde over havet.

Totalt har Furholt lagt opp til 205 mil på 80 dager.

– Det er også viktig med riktig kosthold for å unngå konflikter med den du går sammen med.  Dersom blodsukkeret blir for lavt, blir vi irritable og gretne.  Det kan vi ikke leve med og forbygger ved riktig kosthold, sier hun.

Forbrenner mye

I samarbeid med Herbalife og medisinsk ekspertise er det nøye utregnet hva som trengs, og både før og etter turen skal hun måles og veies på alle mulige måter for å se om kostinntaket har vært riktig. På den måten blir det litt vitenskapelig arbeid også.

På det meste forbrennes det mellom 8.000 og 10.000 kilokalorier i døgnet på en tur som dette. Det er vel så mye som sykkelrytterne bruker i Tour de France.  Men de har hviledager.  Det kan ikke Astrid Furholt og kompanjongen tillate seg. De må være på sydpolen 15. januar for å kunne få skyss fra den amerikanske basen.

– På denne turen er det ikke det vitenskapelig som står i fokus, men vi har et oppdrag for Norsk Polarklubb. Vi skal flytte en plate med inskripsjoner som skulle vært satt ned på Bettytopp av Monica Christensen, men som den gang ble satt ned på feil topp. Nå skal vi prøve å finne den rette Bettytopp-en hvor platen skal stå, sier Furholt.

Tom for tanker

– Hvordan er det å gå sånn dag etter dag i dette isødet?

– Etter noen dager blir man helt tanketom. De første to-tre ukene kan man kanskje tenke litt på hjemlige utfordringer og bale litt med problemstillinger.  Men så kommer det ikke tilflyt av nye tanker, og da opplever man å bli tanketom. Man går liksom i ett med naturen og konsentrerer seg om arbeidsoppgavene.  Og så må man jo prøve å få med seg noen inntrykk fra det storslåtte landskapet, sier Furholt.

Hun har folk rund seg, som hun beskriver som uvurderlige i planleggingen, og det er folk som har gjennomført ekspedisjoner av denne typen og som vet hva man går til, forteller Furholt. Selvfølgelig må både den fysiske- og psykiske formen være i orden, det må planlegges for alle slags eventualiteter, og kjemien med den man skal gå sammen med må være god.

Dessuten er det mye papirarbeid for å få nødvendige sertifikater og tillatelser, og det må stilles garanti for både det ene og det andre.

– Uten gode medhjelpere rundt meg ville det være helt umulig å gjennomføre, slår hun fast.

Det kan virke som det er mange sydpoler før den egentlig sydpol kan inntas.

Du kan bli med

Furholt er utdannet kreftsykepleier, men har alltid også pleiet sitt forhold til ekstremsport.  Hun er blant annet norgesmester i elvepadling, og tidligere har hun vært raftingsinstruktør.

– Om du ikke fysisk kan være med, så er det plass til bilde av deg på pulken, sier Furholt.

Hun forteller at denne turen kommer til å bli historisk, og da vil pulken med bilder av små og store sponsorer bli stilt ut på en eller annen plass, og bilde ditt vil stå der til evig tid. Dette ordnes enkelt og greit på Furholts nettside Finndinsydpol.no. Siste frist for innlevering av bilder er 19. oktober.

Eventyrlig liv

Hvis man skulle få presentert alle Astrids bragder måtte Birkenesavisa nesten ha kommet ut med ekstranummer. Det som er mest aktuelt nå er imidlertid drømmen om å bli første kvinne til å gå den historiske ruten til Roald Amundsen.

Han kom fram 14. desember 1911, og kom dit cirka en måned før britiske Robert Scott og hans menn nådde fram. De kom som kjent ikke tilbake, men det gjorde Amundsen, og det vil også Astrid Furholt.

Det er ikke første gang hun legger ut på strabasiøs ekspedisjon.  Hun er ikke ukjent med verken Grønland, Spitsbergen eller Patagonia.

– Hva blir det neste?

– Det kan jeg ikke svare på nå, men når denne turen nærmer seg slutten begynner nok tankene å kretse om min neste sydpol, for sydpoler vil jeg alltid ha, sier Furholt.

Lykkeønskninger

Det er ikke så helt enkelt å intervjue Astrid Furholt når det stadig er folk som vil innom å ønske god tur og lykke til. Mor Odny er selvfølgelig på plass når dattera er i hjemkommunen.

– Jeg er selvfølgelig bekymret, men dette er planlagt ned til siste detalj og Astrid gjør ikke noe som ikke er gjennomtenkt og nøye planlagt på en sånn tur, sier mor Odny Furholt.

Elin Eklund og Astrid Furholt ble født med tre dagers mellomrom, og lå på fødestuen sammen. Også hun ønsker vegdølen lykke til på reisen.

– Vi har i grunnen holdt sammen fra fødestua og til nå, selv om vi har gått litt forskjellige veier.  Og min sydpol er ikke mer ambisiøs enn at jeg satser på å holde meg sånn noenlunde i form, sier Eklund.