Kristin Teistedal har vært dirigent for Crescendo i tjue år, og hennes forbilde på korfronten er Erik Kaasa og gospelkoret Safari.
– Jeg har alltid hatt sans for sangene som Erik Kaasa skriver og Safari fremfører. Vi har faktisk hatt 15 av hans sanger på vårt repertoar, sier Kristin Teistedal.
Hun er temmelig stolt over å ha fått Safari til å være sammen med Cresendo en hel øvelsesdag med etterfølgende konsert.
Safari et kor som ble startet i 1997, og på hjemmesidene til Norges korforbund presenteres koret som et spennende og energifylt konsept som har høstet mange lovord og mye anerkjennelse på sin vei.
Trommis
Visse kjennere har til og med gått så langt som til å hevde at Safari kanskje er Norges beste kor innen sin sjanger, og da er det stor stas å få til et fellesprosjekt på Birkeland.
Dessuten er Birkenes representert i Safari. Trommisen er Stian Stapnes som forteller at han for tiden har halv jobb i barnehage, og halv jobb bak trommene og som lærer i musikkskolen i Oslo.
– Så langt har det det gått bra med den kombinasjonen, som også skal kombineres med kone og barn, sier Stapnes som høster velfortjent applaus når han presenteres av dirigenten.
Stapnes går greit inn i rekken av ungdommer med røtter i Birkenes, som ser ut til å drive det litt utover det vanlige på musikkfronten i landet.
BORKIS: Stian Stapnes tilbake til røttene, nå som profesjonell bak trommene.
God opplevelser
Anders Erlandsen og Marie Dugstad trakterer til daglig tangentinstrumentene i Crescendo.
– Det er spennende og gøy og en god opplevelse å få spille sammen med profesjonelle musikere, sier Anders.
Han har vært med i Crescendo et par uker, og har ikke noen planer om å slutte.
– Og så har vi jo lært noen nye grep og knep, sier Marie.
Hun har vært med i koret i et par år.
– Jeg begynte å synge, men når man trengte en på piano, så passa det greit for meg, det også, sier hun.
TANGENTER: Anders Erlandsen og Marie Dugstad trivdes blant profesjonelle musikere.
Folket fyller salen
Det er bemerkelsesverdig hvordan Birkenesingene støtter opp om arrangementer i bygda. Selvfølgelig er det mange stolte foreldre og besteforeldre som støtter opp om sine håpefulle. Men det hadde ikke vært nok til å fylle amfiet i kulturarenaen.
Og selv om kanskje rytmer, lyd og lys kunne være noe heftig for forsamlingen på pluss femti var det tilløp til rytmeklapp når korene innbød til det. Og avslutningsvis ville applausen ingen ende ta, og da ble det selvfølgelig ekstranummer.
