Nå er vi forvirret, og det er vi ikke alene om.
Vi bor altså i en kommune som frivillig gir fra seg et visst antall personer, barn og voksne til en annen kommune? Dersom det hadde skjedd på Birkeland, hadde vel ingen reagert, men det skjer altså i Vegusdal, der vi trenger hver enkelt for å opprettholde akseptabel standard i bygda. Kommunen satser på Engesland som aktivt og levende bygdesentrum i kommunen, og så går de hen og svekker grunnlaget til dette bygdesentrumet.
Vi er fullstendig tatt på sengen. Det ble sagt i forkant av politikere at grensejusteringen ikke kom til å skje. De samme politikere stemte altså for grensejustering og utarming av bygda på torsdag. Hva er det som skjer? Hva er argumentene? Vi var tilstede på dialogmøtet i forkant av kommunestyret. Der ble det framsatt argumenter fra hver side: Hovedargumentet imot grensejustering er selvsagt at det svekker ressursene i skolen og barnehagen, og dermed bygdas viktigste byggestein. Argumentene for, trenger vi nok hjelp til, men de som falt i møtet var kort oppsummert:
- I Hovlandsdalen har de holdt på med dette siden 80-tallet: Er det et argument egentlig?
- De får bedre tjenestetilbud i Evje og Hornnes: Er ikke dette en fallitterklæring fra vår egen kommune?
- Det er snakk om så få barn at det umulig kan ha betydning for skolen: Konsekvensutredningen sier noe helt annet. Har politikerne lyttet mer til denne synsingen enn til en faglig konsekvensutredning?
- Vi som bor i Hovlandsdalen er nesten aldri på Engesland. Vi reiser til Evje, og det er ingenting som kommer til å endre på det: Dette er et ærlig argument som fortjener oppmerksomhet, men bør ikke veie så tungt når konsekvensene tenderer til å være alvorlige.
- For 20 år siden ble det foretatt grensejustering på Herefoss, og da så det ut til at bygda der tok skikkelig tak og ikke led noe tap av justeringen: Dette argumentet ble slått til jorden av en herefossing, som mente at de negative langtidsvirkningene var fortsatt veldig tydelige i Herefoss.
Det siste argumentet her må kommenteres litt grundigere. Hva slags argument er det egentlig? La oss kutte litt der det er lite fra før, så vil det nok ordne seg? Dette kan sammenliknes med en skute som strever med å holde seg flytende og på rett kurs! De som eier skuta tar et stykke av baugen, for å se hva som skjer. Det er klart at mannskapet da jobber enda hardere for å holde skuta flytende – det ville alle gjort. Det er menneskelig. Det er ikke dermed sagt at det er et godt argument for å grensejustere. Vi håper virkelig ikke at vi er vitne til at denne typen argumenter ligger til grunn for avgjørelsen til våre politikere.
Vi har fått klapp på skuldra for vår innsats med Engeslandstunet, og utviklingen av bygda vår. Også nå etter grensejusteringssaken. Det er jo flott, men noen må forklare oss hvordan man kan støtte et utviklingsarbeid i en bygd, og samtidig bevisst gå inn for å redusere livsgrunnlaget til bygda. Det er ikke lett å forstå, og temmelig forvirrende for flere av oss.
Vi har hatt en del saker i Vegusdal og på Engesland som vi har måttet jobbe med, og som ikke står i stil med kommunens satsing på 3 kommunesentre. Vi kan ikke ta opp de her. Men vi tror flere skjønner at denne avgjørelsen topper det meste, og setter kraftige spor i Vegusdals historie og kampen for å overleve som bygd. Det skal selvfølgelig sies at kommunen og har støttet utviklingsplanene hos oss på praktisk vis også, og det skal de ha takk for. Vi er nå redd for at denne avgjørelsen ødelegger mer enn det som over tid er bygd opp.
Vegdøler er seige, og vi gir oss selvfølgelig ikke. Vi håper motivasjonen i fremtiden blir mer preget av fremtidstro og visjoner, enn frykten for å bli lagt ned. Aust Agder fylkeskommune viser tydelig at de har tro på oss – den 28.september holder de stor konferanse om fremtidsbygda her på Engesland. I bygda har vi nå 3 store prosjekter i emning. De blir alle presentert på konferansen. Vi vil anbefale alle politikere å delta. Kanskje vi etter denne konferansen kan finne frem til gode samarbeidsformer som gjør at vi kommer noen vei sammen. For vi er vel enige om målet?
Trond Eirik Jaabæk og Olav Ditlef Tveit
Daglig leder og styreleder i Engeslandstunet
