Det er smått utrolig at noen kan reagere så sterkt på et fargerikt flagg som vaier fritt i vinden, at de kutter det ned og tar med seg regnbueflagget under armen.
BIRKENESAVISA MENER: Heisinga av regnbueflagget på kommunens flaggstang forrige uke viser med all tydelighet at det er et stykke igjen til alle kommunens innbyggere kan føle seg velkommen i Birkenes-samfunnet. Ikke bare skaper ordførerens valg om å heise flagget verbale protester, men enkelte ser seg nødt til å ty til materielt hærverk for å understreke alvoret i saken.
Det er smått utrolig at noen kan reagere så sterkt på et fargerikt flagg som vaier fritt i vinden, at de kutter det ned og tar med seg regnbueflagget under armen. Det vitner om en imponerende evne til å sette seg selv først, og undertrykke menneskers iboende trang til å leve slik de selv ønsker.
Hva hjelper det å flagge, og hvorfor kan vi ikke bare flagge med det norske flagget spør noen. Hele helga har Sørlandet diskutert denne saken, nettopp fordi noen våger å flagge. Særlig vågalt bør det strengt tatt ikke være for en ordfører i det norske demokrati å heise et flagg, men den gang ei. Enkelte er åpenbart villige til å strekke seg et stykke for å understreke sitt poeng.
Ved å flagge med alle regnbuens farger viser man et tydelig standpunkt om at alle er velkommen, uansett hvordan de definerer seg selv, og uansett hvor langt utenfor boksen de lever. Det ligger mange verdier bak det norske flagget, men svært få vil tenke på undertrykte minoriteter og grupper når det røde, hvite og blå tøystykket heises.
På mange måter representerer denne saken et veiskille for Birkenes, hvor innbyggerne kan velge å gjemme seg bak uklare lovtekster, hatefulle ideologier eller fordommer, eller faktisk kjempe for at alle mennesker skal kunne gå gjennom Strøget hånd i hånd med den de elsker, uansett hvilken legning eller religion vedkommende tilhører, og uten å være redd for vold eller trusler.
Landets yngste generasjoner er fostret opp på åpenhet, likeverd, og respekt for ulikheter både når det gjelder legning, religion og verdisyn. Det er vesentlig for et samfunn å vise tydelig forakt for mennesker som bruker vold, trusler og vedtatte sannheter for å fremme sin ideologi, spesielt når disse maktgrepene rettes mot unge mennesker som allerede er i en sårbar posisjon.
Unnlater vi å protestere mot slike maktgrep vil samfunnet litt etter litt bli kaldere, fargene vil falme hen, og ulikhetene vil jevnes med jorden. Vi er født som individer, og det er ikke meninga at samfunnet skal gjøre oss til kopier av hverandre.
Den friheten du skjenker homobevegelsen, koster deg ingenting, og skaper ingen ufrihet for deg selv. I bunn og grunn handler dette om hvordan man behandler mennesker som tenker ulikt enn deg selv. I bunn og grunn er dette en kamp mot undertrykkelse av marginaliserte og sårbare grupper i samfunnet vårt. Denne gangen er det homobevegelsen, men problemstillinga er universell.
