17. mars 2016 gikk startskuddet. Kommunestyre vedtok at intensjonsavtalen om K5 skulle ut på høring, og den legges ut til en rådgivende folkeavstemning som skal gjennomføres 6. juni.
LESERBREV: Endelig behandling i kommunestyret er 16. juni. 2016. Da avgjør du og jeg hvorvidt Birkenes kommune består eller om kommunen går inn i historiebøkene.
Hadde kommunestyret foretatt et vedtak i dag ville Birkenes kommune vært historie. Flertallet har frontet et positivt syn på K5 avtalen og at Birkenes går inn i Nye Kristiansand. Selv er jeg mer skeptisk og vil bruke de neste ukene og månedene til å dele den kunnskap jeg har om hvorfor jeg er skeptisk. Jeg skal ta for meg argumentene, intensjonsavtalen og verdivalgene vi står overfor og legge et forskningsblikk på det hele. Alt for å sikre at du har det best mulig beslutningsgrunnlaget når du blir bedt om å ta et valg 6. juni. Så vil jeg oppfordre mine med-politikere og mot- debattanter til å gjøre det samme. I dagens innlegg skal vi se på bakgrunn, løsningen og argumentet om en bærekraftig og økonomisk robust.
Et av de viktigste og mest grunnleggende spørsmål i kommunestrukturdebatten er; hva er problemet i kommune-Norge? Hva er det vi skal løse? I dag avhenger det svaret av hvem du spør. Prosessen har skapt flere og flere lokale «problemer» – f.eks; Kristiansand må bli stor i den nasjonale sammenheng for å bli hørt. Dette «problemet» har ingenting med hva vi skal løse i kommune-Norge. Her må man skille snørr og bart. Vi skal gå rett til kilden for å forstå og besvare spørsmålet – ekspertutvalgets rapport. Problemet er kort og enkelt forklart; befolkningen blir eldre, de unge flytter til byer, kommunegrensene hindrer helhetlig tenkning rundt noen sentrale tema, mange interkommunal samarbeid, flere oppgaver og økt krav til kapasitet og kompetanse. Dette er reelle problemer, og utfordringer vi må ta på alvor – nå og i fremtiden. Men det er ikke her stridens kjerne ligger. Kjernen ligger i hvorvidt du tror på den eneste løsningen som er frontet på disse problemene; nettopp STØRRELSE?
Størrelse skal løse utfordringen med at befolkningen blir eldre, at de unge flytter, at grensene gir utfordringer, forekomsten av mange IKS, flere oppgaver og krav til kapasitet og kompetanse. Gjennom størrelse skal det bygges en kommune som har gode og likeverdig tjenester, helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, som er bærekraftig og økonomisk robuste og som gir et styrket lokaldemokrati. Alle disse tingene skal finne sted på en kvalitativt bedre måte i nye- Kristiansand enn innenfor rammen av den kommunen som vi i dag har. Det interessante spørsmålet er om størrelse kan lede til en slik effekt?
For å besvare dette skal jeg gå til forskningen og se hva den mener at størrelse leder til. Kan vi gjennom forskningen få bekreftet at størrelse (større kommuner) vil lede til at vi vil få en bedre problemløsningsevne i vår del av kommunen (Birkenes), og helt konkret – vil det lede til en mer bærekraftig og økonomisk robust kommune?
Er det f.eks. slik at vi gjennom nye Kristiansand skaper en mer bærekraftig og økonomisk robust kommune? Tiår med studier viser liten eller ingen sammenheng mellom størrelse og økonomisk bærekraft eller kostnadseffektivitet. Tallene viser faktisk det motsatte bildet, stordriftsulempene eller stykkprisen pr. produsert tjeneste stiger betraktelig når en passerer ca 50 000 innbyggere. Riktignok finnes det en studie som viser en besparelse, og det er i etterkant av den danske strukturreformen. Her kan det synes som man har fått en viss besparelse når det gjelder toppadministrative kostnader. Her er det bespart ca 10 %, men husk; toppadministrative kostnader utgjør bare ca 1 % av det totale kommunale budsjettet. Spissformulert er det med andre ord lite eller intet å hente. Sannsynligheten er faktisk større for å få økte kostnader skal du tro på kunnskapen vi har på dette feltet. Det synes med andre ord å være svært lite som tyder på at en fra forskningens side kan vise til at bærekraftig og økonomisk robust argumentet bør være utslagsgivende for om en bør stemme for at Birkenes bør inngå som en del av stor Kristiansand.
Et enkelt motsvar på mitt innlegg vil være; vi har aldri ment at vi skal tjene noe på det rent økonomisk. Det kan være fornuftig nok, men hvordan er det da tenkt at reformen skal realisere den grunnleggende målsetningen om å få en mer bærekraftig og økonomisk robust kommune (ref; ekspertutvalget)? For det er vel målet? At vi skal være mer bærekraftig og økonomisk robust enn vi er i dag i Birkenes, og fusjon av to konkursbo (Birkenes og Lillesand) + en gjeldtynget Kristiansand (Kilden og momskrav) letter ikke på den oppgaven. Jeg venter fortsatt etter et svar på dette, og håper mine mot-debattanter snart fremviser analyser og kunnskapsgrunnlag de har lagt til grunn for hvordan dette skal målet skal realiseres. Frem til det foreligger vil jeg fortsatt legge til grunn det kunnskapsgrunnlaget som flere tiår med forskning har vist. Ingen besparelse, mest sannsynlig økte kostnader – som innbyggerne må betale effekten av.
Skulle noen være interessert i å få innblikk i det faktagrunnlaget som innlegget bygger på kan referanser mottas ved å sende en henvendelse til følgende mailadresse; linda.hye@uia.no
Linda Hye
Kommunestyremedlem, Birkenes Arbeiderparti
Dersom du har et leserbrev du ønsker på trykk, send det til post@birkenes-avisa.no!
