Allerede nå er det solgt 52 aksjer i Herefoss eiendom. Før jul må det selges ytterligere 18.
Staten, kommunen og Birkenes sparebank er ikke interessert i år bidra dersom bygdefolket ikke har tro på fortsatt nærbutikk på Herefoss. Derfor innbys folk til å tegne aksjer i Herefoss eiendom AS, og bygdefolket må tegne seg for 70 aksjer av 5.000 kroner for at andre aktører trår støttende til.
For at nærbutikk på Herefoss skal være drivverdig må driftsutgiftene ned, og da er husleia omtrent det eneste man kan gjøre noe med. Det er ikke meningen at bygdefolket skal drive butikken. Planen er at butikken skal drives privat og at lokalene skal leies av Herefoss eiendom AS som har anledning til å fastsette husleia på et fornuftig nivå i forhold til butikkens inntjening.
– Vi er ikke her for å male fanden på veggen, ei heller for å se oss tilbake. Vi er her for å se lyset. Den modellen vi prøver å få på plass her har vist seg å fungere. Den er på plass 18 steder i Agderfylkene, og mange av de stedene har vært verre stilt enn Herefoss, sier varehandelkonsulent Roy Michaelsen.
Han representerer Merkurprogrammet som har som oppgave å utvikle- og styrke butikker i Distrikts-Norge. Merkurprogrammet er initiert av kommunal- og fornyingsdepartementet og har som mål å sikre folk i distriktene tilgang til en nærliggende daglighandel med god kvalitet. For Agderfylkene stiller regjeringen cirka 40 millioner til rådighet.
Se til Vegusdal
Michalsen viser til butikker på Mykland, Dølemo, Tovdal, Gjøvdal, Nelaug og Nes verk som er oppe og går takket være Merkurprogrammet.
– Look to Vegusdal. Herefoss har større potensiale enn Vegusdal, så her skal vi lykkes, sier Michaelsen.
Olav Ditlef Tveit fra Vegusdal forteller at vegdølene tok bygdemøte på bedehuset for å få litt hallelujastemning. På det møte møtte det 30 stykker fra bygda og man fikk skaffet til veie nødvendig egenkapital for å gå videre. Når sant skal sies, så var det nok god stemning i Torsbuhallen, selv om det ikke ble den helt store hallelujastemningen blant de vel hundre fremmøtte.
– Det kommer jo fram mye her som skal fordøyes. Dessuten er vi jo mange som har funnet ut at det går an å leve uten butikk på Herefoss. Jeg trodde vel at det skulle bli verre, sier Stig Solvang.
Miljø og trivsel
Men Solvang ser også den andre siden av saken hvor de eldre og kanskje hjemmeværende uten bil vil kunne slite, selv om ingen vil få det helt krise. Samtalen rundt bordet avslører alle nyanser fra de som mener de greit kan klare seg uten, til de som mener at butikk er et absolutt «must».
– Det dreier seg nok kanskje mere om miljø og trivsel, enn butikk, konkluderer Solvang.
Ordføreren var selvfølgelig positiv til initiativet for å beholde butikken på Herefoss.
– Jeg har stor tro på jevnlige dialogmøter med bygdefolket om stedsutvikling, for det er viktig at Herefoss utvikles. Jeg har dårlig politisk ryggdekning til å si at det kan komme kommunal støtte til butikkplanene på Herefoss, men har god tro på at det på en eller annen måte kan bli noe, sier Anders Christensen (AP), og peker på at reduksjon i eiendomsskatt jo kan være en mulighet.
Statsstøtte
Roy Michaelsen forteller at det ligger store summer i statsstøtte.
– Dersom eiendommen kjøpes for 1,4 millioner og bygdefolket stiller med 350.000 ligger det an til 800.000 kroner i tilskudd. Dessuten er det betydelig støtte å få til de oppgraderinger som en nødvendige, sier Michaelsen.
Rolf M. Fauske fra Birkenes sparebank forsikrer om at sparebanken stiller med det resterende beløp – ikke som tilskudd men som lån. Med de prognoser som ligger til grunn vil lånet kunne betjenes med leieinntekter.
– I 2016 har vi hatt vært involvert i to konkurser i dagligvarebransjen, men vi ser at det opplegget som er skissert her er et godt fundament for ny drift, og da stiller selvfølgelig lokalbanken opp. Hvis bygda og staten stiller opp som det her er skissert, er det plankekjøring å finansiere resten, sier Fauske.
Produsere hjemme
Butikk lokalt handler kanskje ikke så mye om butikk. Det er vel så mye snakk om trivsel. I følge Michaelsen er det ingen som sulter i hjel uten butikk på Herefoss, men det er allikevel en nødvendig institusjon å ha.
– Uten butikk blir det hvert fall ingen trivsel, og uten trivsel blir det ikke unger i bygda, og uten unger vil skolen forsvinne. Så egentlig oppfordrer jeg dere til å gå hjem å produsere så både butikken og skolen kan bestå, sier Michaelsen.
Til tross for denne oppfordringen forholdt folk seg rolige til møtet var slutt.
Nye drivere ble også presentert. Bert og Karin van Ouwerkerk hadde tatt turen fra Vegusdal. De har vært involvert i butikken på Engesland, men den er nå overtatt av datter og svigersønn. De er vant til å drive nærbutikk med små marginer og er ivrige etter å komme i gang på Herefoss, hvis forholdene legger seg til rette.
24. desember er deadline. Målet er å få tegnet 70 aksjer av 5.000 kroner. På møtet ble det innbudt til foreløpig uforpliktende tegning og det resulterte i 52 tegninger. Men løpet er ikke kjørt. På lørdagene i desember blir det kaker og kaffe og tegningsmuligheter på butikken til Kristen Rosåsen.
