Vagt om skole og barnehage

KOMMUNEVALGET 2015. – Jeg hadde håpet å få klare svar om hva de mener med tidlig innsats i skolen, så jeg kunne valgt ut fra det, men det fikk jeg ikke, sier FAU-leder ved Birkeland skole, Anne Kristine Høygilt.

– De var veldig vage. Mange kom jo ikke med noen svar, og mange kan ikke si hva de mener med tidlig innsats, legger FAU-lederen til.
Hun er lite imponert over svarene ordførerkandidatene kom med under det siste store debattmøtet i Birkenes foran mandagens kommunevalg. Temaet var barnehage og skole, et tema man skulle tro både lærere, elever og foreldre er opptatt av. Likevel var det ikke mer enn rundt 30 sjeler som fant veien til blackboxen i Valstrand kulturarena da Utdanningsforbundet inviterte til politisk stormøte onsdag kveld. Med hovedtillitsvalgt Bjørn Knudsen som utspørrer ble førstekandidatene fra alle de syv partiene som stiller liste i Birkenes utfordret på alt fra pedagogtetthet i barnehagen til kutt i spesialundervisningen i skolen.

Viktig sak

Med unntak av Fremskrittspartiet har alle partiene i Birkenes skole og oppvekst som en av de viktigste sakene på valgprogrammet. Alle sier også at det skal satses på tidlig innsats i skole og barnehage. Knudsen ville vite hva partiene mener med det.

– Det er viktig at de ansatte har kompetanse som gjør at de kan utføre jobben på best mulig måte. Vi må klappe dem på ryggen og prøve å få til gode ordninger innenfor de rammene vi har, åpnet Høyres Gunnar Høygilt.

– Er det nok å klappe dem på ryggen, spurte Bjørn Knudsen. Han viste til at pedagogiske ledere i birkenesbarnehagene i dag må gjøre assistentenes jobb når disse er borte, da det ikke er penger til å hente inn vikarer.

Må høyne statusen

– Vi må ha nok voksne. Det er viktig at ikke barnehagene blir en oppbevaringsplass når noen er borte, fastslo KrFs Anne Kari Birkeland.
Arbeiderpartiet har tatt til orde for at Birkenes kommune skal ta inn flere lærlinger, og partiets ordførerkandidat Anders Christiansen lovet å jobbe videre for det, også i barnehagene. Christiansen håpet også å få snudd trenden der Birkenes er kommunen i Knutepunkt Sørlandet med nest lavest pedagogtetthet i barnehagene.

– Man hvordan skal vi få rekruttert flere pedagoger, ville Knudsen vite.

– Vi må få opp statusen til de som jobber i barnehagen, og da må de få lønn deretter. Det må være like viktig å være barnehagelærer som ingeniør, mente Senterpartiets Alfred Kylland og høstet applaus fra salen.

Smuler fra regjeringen

For å høyne kvaliteten i barnehagene har Utdanningsforbundet sentralt foreslått å øke bemanningsnormen for pedagoger fra 30 til 50 % og utvide den ukentlige planleggingstida fra fire til syv og en halv time. Det vil i så fall koste Birkenes kommune cirka en halv million kroner årlig. Fra salen kunne stortingsrepresentant Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP) opplyse at regjeringen har satt av 60 millioner til å øke kvaliteten i barnehagen. Hun anbefalte kommunen å kontakte departementet for å prøve å få tak i noen av disse pengene.

– For Birkenes vil det utgjøre cirka seksti tusen, kommenterte Gunnar Høygilt tørt.

Flere flyktningbarn

En barnehageansatt påpekte at barnehagene nå mottar stadig flere flyktningbarn som trenger ekstra oppfølging uten at det følger ekstra bemanning med. Det fikk Alfred Kylland til å komme med følgende oppfordring til stortingsrepresentant Godskesen:

– Flyktningene vandrer opp gjennom Europa nå, og snart har vi dem på døra også her i Norge. Selvfølgelig skal de få komme, og selvfølgelig skal vi ta imot dem på en god måte, men da trenger vi bevilgninger litt fort!

– Men det er kanskje en viss sendrektighet en plass, la han til.

Hva er kvalitet i skolen?

Etter en liten pause gjøv Bjørn Knudsen løs med skolespørsmål. På spørsmål om hva politikerne mener med kvalitet i skolen og hva som må til for å høyne den var svarene sprikende.

– Lærerne er de viktigste, mente Venstres Mariane Sønju Hagestad.

– Disiplin, mente FrPs Odd Gunnar Tveit

– Flere lærere og helhetsskole, framholdt SVs Iren Sommerset.

– Godt samspill mellom skole og foreldre, svarte KrFs Anne Kari Birkeland.

– Økt lærertetthet, sa Høyres Gunnar Høygilt.

– Gode lærere og gode læringsarenaer, mente Senterpartiets Alfred Kylland.

– Tidlig innsats med økt lærertetthet på første trinn, var Arbeiderpartiets Anders Christiansens svar.

– Men det er jo ikke gitt penger til det, så rektorene må jo flytte på ressursene for å få det til, innvendte Bjørn Knudsen.

Titusenkronersspørsmålet

Knudsens «titusenkronersspørsmål» var om politikerne vil fortsette å kutte i skolebudsjettet, som de har gjort ni av de ti siste årene. Høyres Gunnar Høygilt var ikke enig i at det var kuttet.

– Jeg vil si at vi har redusert økningen, sa ordførerkandidaten og framholdt at det ikke er noen sektor i kommunen som er så langt fra å holde budsjettene sine som oppvekstsektoren.
Høygilt minnet også om at det var bred enighet om å jobbe for redusert bruk av spesialundervisning, som Høyre foreslo å kutte med en million i årets budsjett, et forslag som senere ble endret til spesialundervisning/skole. Ettersom skolen er pålagt ved lov å følge opp vedtak om spesialundervisning, og behovet ikke blir mindre av kutt, rammer kuttene den ordinære undervisningen, påpekte Valstrand-rektor Stig Sægrov. Han kunne fortelle at kuttet utgjorde halvannet lærerårsverk, tilsvarende tusen undervisningstimer i året, og at det nødvendigvis går ut over undervisningen. På drift er det nemlig ikke mer penger å hente.

– Hvis jeg skal skifte ut et lærerverk i for eksempel norsk, så må jeg ta alle pengene som er satt av til dette i tre år framover. Og det går jo ikke, for hvis jeg prøver spare, slik at jeg har penger til overs ved nyttår, så blir jo de pengene inndratt og brukt til noe annet, hevdet rektoren.
Han anbefalte politikerne å justere skoleambisjonene etter hva de er villige til å bruke av ressurser på skolen.

Skolestrukturen

Ordførerkandidatene slapp selvsagt ikke unna spørsmål om skolestrukturen heller.
– Dere vil bevare bygdesentrene og skolene, men bevilger ikke pengene som skal til for å opprettholde kvaliteten i skolene. Dere bruker skolebudsjettet til å drive distriktspolitikk, påsto Bjørn Knudsen.
Det fikk Sp-representant Kylland til å love å ta opp spørsmålet om kretsgrenser i neste kommunestyremøte.

– Ungene skal gå på den skolen som er nærmest der de bor, fastslo Kylland.

– Åssen kan dere forsvare å opprettholde Herefoss skole med 29 elever, det er fire elever per klasse på Birkeland skole, det, spurte FAU-representant Kari Åmlid Eriksen.

– Det handler om å opprettholde et lokalsamfunn, og det er det tverrpolitisk enighet om. Flyttes elevene til Birkeland, så må det dessuten bygges ny skole på Birkeland omgående, svarte Gunnar Høygilt.

– Hvorfor velger de ikke kvalitet?

– Alle tre stedene (Birkeland, Herefoss og Engesland, journ. anm.) lider skolene kvalitetsmessig under at de vil opprettholde alle tre. Jeg forstår at politikerne må velge, men hvorfor velger de ikke kvalitet, sukker FAU-leder Anne Kristine Høygilt når debatten er over og mikrofonene skrudd av.
Det får Engesland-lærer Hege Jaabæk til å reagere.

– Jeg synes det er ille at dårlig økonomi skal få oss til å grabbe fra hverandre, sier Jaabæk.
Etter en kort diskusjon er de imidlertid enige med Bjørn Knudsen i at politikerne må legge inn i budsjettene det det koster å opprettholde skoletilbudet over hele kommunen.