Lokalpolitikerne under Birkelandsdagene: F.v.: Ole Morten Vegusdal (V), Iren Sommerset (SV), Alfred Kylland (SP), Odd Gunnar TVeit (FrP), Anders Christiansen (AP), Anne KAri Birkeland (KrF) og Gunnar Høygilt (H).
LEVENDE BYGDER
LESERINNLEGG. Bygdeutviklingsprosjekter har de åtte årene jeg har vært kommunepolitiker, pågått mer eller mindre kontinuerlig. Det er hentet midler fra EU, fra nasjonale prosjektmidler, fra Fylkeskommunen og fra andre tilskuddsordninger. Engesland er kommet med i «Fremtidens bygder». Lokalbefolkningen har engasjert seg, ideer for videreutvikling har det ikke manglet på, og optimismen er opprettholdt. Så langt, så vel.
Men hvordan komme videre? Hvordan få våre sentra til å videreutvikle seg? Hvordan få økt bosetting? «Fremtidens bygder» er tydelig på at bosetting bør være næringsdrevet. Det vil si at folk må kunne få arbeid i nærheten av der de bor, og de må ha en infrastruktur som holder mål.
Høyre sier blant annet i sitt program at vi vil:
• ha barnehage, skole og SFO nært der folk bor
• ha god vei, god mobildekning og raskt internett til alle innbyggere i Birkenes
• ha rent og fullverdig drikkevann på Engesland så raskt som mulig
• ha en stedsutvikling som øker attraktiviteten i et lengre perspektiv
• styrke våre tre sentra
• arbeide for fortsatt forbedring av Telemarksveien, med Søre Herefoss-Hynnekleiv som 1.prioritet
Fredag var det politiske stand-dag på Herefoss. Det generelle inntrykk er at folk trives og synes det er greit å bo på Herefoss.
Det kom jo også et svært tydelig signal fra folkemøtet om kommunesammenslåing, om at de aller helst ønsket å ha det som nå. Om noen dager få vi også et signal fra Vegusdal
Barnehage, skole og butikk er basistilbud for et fremtidssted i bygde-Norge.
For å sikre fremtida er det helt avgjørende at flere vil bo på Herefoss og på Engesland. Spesielt viktig er det at andelen unge familier med barn økes. Både Herefoss og Engesland må ha en aktiv rekrutteringsstrategi for å få flere innbyggere.
Trygghet for at barnehage og skole består oppnås blant annet ved at administrasjonen slutter å foreslå kutt i skoletilbudet, når alle med unntak av FrP har i sine valgprogram at skolen skal bestå. Hvem vil investere et sted der det kommer forslag om skolenedleggelse nesten hvert eneste år?
Men hva mer trengs? På Engesland trengs rent og fullverdig drikkevann. I dag kjøres det vann fra Birkeland til barnehagen på Engesland.
Infrastruktur som god bilvei og rask, stabil digital vei og god mobildekning er en forutsetning for stedsutvikling.
På både Herefoss og Engesland er kvalitet og tilgang til Internett en begrensende faktor for å drive moderne næringsvirksomhet. Det gjelder faktisk også enkelte av nærområdene til Birkeland sentrum. Mobildekningen i indre del av Birkenes er under enhver kritikk.
Men det viktigste av alt for en fremtidsrettet og god utvikling er at bygdefolket selv snakker opp bygda, investerer i fremtida, rekrutterer nye innbyggere, og handler lokalt. Et godt samspill mellom kommunen og en engasjert lokalbefolkning er det som gir det beste resultat.
Gunnar Høygilt
-Ordførerkandidat Høyre-
Storkommune og barneproduksjon!
LESERINNLEGG. Den siste tiden har det vært endel diskusjon om kommunesammenslåing av forskjellige varianter. Noen mener at små kommuner er det beste, jeg tror tiden er inne for større enheter.
For noen tiår siden, da det var dårlig kommunikasjon, både transportmessig og på andre områder, knapt med veier, og man måtte enten gå eller ta hest eller kanskje esel. Da var en liten kommune tingen.
Nå lever vi en tid da alt skjer veldig fort og vi har alt mulig av hjelpemidler, veier, internett, telefon, pc, TV osv. Det er ingen nødvendighet å ha kommunehuset i nærheten.
I en stor kommune vil det være mer attraktivt for folk å jobbe, et større og mer profesjonelt miljø, lettere å få dyktige ansatte og dermed mulighet for bedre tjenester.
I mindre kommuner kan det lett bli «klør du meg på ryggen, så klør jeg deg på ryggen». Alle blir ikke behandlet likt.
Jeg ser på Knutepunkt Sør som den beste løsningen. Alle de 7 kommunene samarbeider allerede om mange oppgaver. Da har vi en kommune som er stor og robust også for fremtiden.
Tenk på Kristiansand som den folkerike delen, med sykehus, universitet m.m. De omkringliggende kommunene med sine særegenheter. Mange fritidsmuligheter, både på sjø og land. Fiske, jakt, bading m.m., småindustri og handel og store tomtearealer. Mange skogarealer med fure, her vil nok skogeierne ønske Furre velkommen.
Noen mennesker er så redde for å komme i utkanten av store kommuner. Utkant er det, enten kommunen er stor eller liten.
Og jeg skjønner heller ikke hva som er galt med en utkant. Jeg bor på Vestøl, og det vil nok mange regne som en utkant, men jeg trives som bare det her. Jeg tror heller problemet for enkelte er at de har en utkant i hodet, og det er nok en tvilsom fornøyelse.
Sammenslåing av 7 kommuner vil selvfølgelig ikke være problemfritt. Problemer må løses og nye dukker opp, men med et åpent sinn og ønsker om å lykkes, så tror jeg på dette. Det er noe som heter «Veien blir til mens man går».
Jeg bodde i Oslo i nesten 100 år, der var jeg aktivt med i politikken på bydelsnivå i mange år. Jeg tror man kan overføre noe viten derfra. Oslo har bystyret som øverste organ, så kommer det 25 bydeler med delvis eget styre (bydelsutvalg). Bydelsutvalgene settes sammen som en tilnærmet kopi av bystyret når det gjelder politisk tilhørighet, f.eks. fikk bystyret AP 40%, H 40% av stemmene så fikk bydelsutvalgene samme prosentvise sammensetning. Vi hadde stor grad av selvstyre i bydelene når det gjaldt lokale saker og også påvirkningsmuligheter i sentrale saker.
Dette kan delvis overføres til oss. Teoretisk sett er det mulig at f.eks. Vegusdal, Herefoss og Birkeland hadde vært sitt råd sammensatt som et mini kommunestyre. Dette ville ikke koste stort.
Tenk på et samarbeid her i denne storkommunen hvor handel og industri knoppskyter både her og der. Kulturen blomstrer og lykkelige mennesker finnes i de tusener av hjem.
En rapport fra FN viser at befolkningen i Europa vil gå tilbake frem mot 2050. La dugnadsinnsatsen her på Sørlandet smelle til så det blir rene eksplosjonen av barneproduksjon. Om 20 år kan den store kommunen i Sør-Norge mellom store fjell og opprørt hav ha 1/2 million mennesker (nr. 2 etter Oslo).
Hva som vil skje de neste 20 år, det kan vi bare drømme om, men jeg tror det kan bli en søt drøm!
Aamund Vestøl
Nei til eiendomsskatt
LESERINNLEGG. Det er Høyre og KrF som har styrt kommunen de siste årene og har kjørt kommuneøkonomien i grøfta. Høyre og KrF meiner at de er dei rette til å rette opp kommuneøkonomien. Bil på veien som har kjørt i grøfta trenger ofte hjelp av Viking eller Falken. Kanskje kommunen trenger nye folk til å se andre muligheter for drifta av kommunen. Høyre og KrF har iallfall vist at de ikke klarer oppgaven. Eller har Høyre og KrF funnet en ny oppskrift i løpet av sommer om hvordan de kan drive en kommune?
Fremskrittspartiet er klare til å overta. Det første vi vil gjøre hvis vi fikk styringa av kommunen etter valget er å gå igjennom alle stillinger i kommunen å se om vi kunne redusere eller kutte ut noen stillinger. Vi i Fremskrittspartiet ønsker at politikerne skal ta styringa i kommunen og ikke overlate nesten alt til administrasjonen.
Jeg er svært skuffet over at alle utenom FrPs to stemmer stemte for eiendomsskatt i høst. De flest som stemte for eiendomsskatt er folk med god råd og vil knapt merke skatten. Mens mange ungdommer som just har kjøpt nytt hus sliter med å få endene til å møtes, eller minstepensjonister med stort hus, får store problemer med å betale skatten. Det er den mest usosiale skatt som fins på denne jord. Eiendomsskatten må bort så fort som mulig. Vi betaler nok skatt.
De andre partitoppene og Birkenesavisa syns det er heilt usmakelig av meg og FrP å sette eiendomsskatten opp mot å ta imot flyktninger fra Syria. Det er heilt greit å øke eiendomsskatten på grunn av flyktninger, men vanlige folk må bare ikke få greie på det. Det må for all del holdes hemmelig.
Ap, Sp og Frp ønsket en entreprenør velkommen til Tveide Næringspark, men flertallet ønsket ikke å overstyre administrasjonen. FrP ønsket å få fengsel til Birkenes. Men alle utenom et par fra Høyre ville ikke prøve å få fengsel til kommunen. Høyre framstiller seg som at de kjemper for næring, men stemmer mot i kommunestyre. Det eneste Høyre har gjort for bedriftene er å pålegge dei eiendomsskatt.
Hvis jeg skulle bli ordfører i Birkenes så ønsket jeg å bli litt som Harald Vestøl, han kunne omgås med alle og ville bare godt for innbyggerne. Mitt største ønske er å hjelpe innbyggerne i bygda. Ingen saker er for store og ingen er få små til at jeg ikke tar de opp. Jeg bryr meg ikke om jeg blir latterliggjort i kommunestyre eller av Birkenesavisa. Den største gleden jeg kan tenke meg er når jeg har bidratt til at bygdas folk får JA i byggesaker, eller at jeg har bidratt til at folk får en bedre hverdag. Jeg vil som ordfører alltid være tilgjengelig, enten på Bårkeland eller Steinsland.
Nei til eiendomsskatt! Stem Fremskrittspartiet!
Ordførerkandidat for Fremskrittspartiet i Birkenes, Odd Gunnar Tveit
Vern om søndagen
LESERINNLEGG. I det siste møtet før sommerferien behandlet kommunestyret i Birkenes en høringsuttalelse om endringer i helligdagsloven. Etter initiativ fra varaordfører Arild Espegren (KrF) gikk et stort flertall i kommunestyret (18 av 20 stemmer) imot søndagsåpne butikker. Takk til SV og Arbeiderpartiet i Birkenes som også tidligere i valgkampen har engasjert seg mot søndagsåpne butikker.
Vi trenger søndagen som en hviledag, en fridag. Det er ikke sånn at alle kan ha fri på ulike tidspunkt. Skal vi ha glede av fridagen, må vi så langt som mulig ha fri samtidig. Bare på den måten blir det mulig å samle venner og familie til samvær og hygge.
I praksis betyr det at jeg kan planlegge støyende hagearbeid med motorsag og plenklipper. Jeg har seks ettermiddager i uka til å få unna den slags arbeid, og jeg vet at naboene godtar det. Samtidig prøver jeg å unngå tidligere morgener og seine kvelder i tilfelle noen rundt meg trenger fred da. Også på søndagen lar jeg plenklipperen stå. Da vet jeg at naboene har fri og tar hensyn til det.
I en del spørsmål er vi avhengige av fellesskapsløsninger for at samfunnet skal fungere godt. Vi blir ikke lykkeligere av å kunne følge våre impulser til enhver tid. Noen kloke politikere har sagt det sånn: «Min frihet slutter der din frihet begynner». Med andre ord er det nødvendig å ta hensyn til hverandre for å ha det trivelig sammen. Det gjelder i familien, i arbeidslivet, i nabolaget og i samfunnet for øvrig.
I vår tid er det behov for mer fritid, mer samvær og mindre stress og jag. Dette er store samfunnsutfordringer, som mange sliter med å få til på en god måte. Da er søndagen vårt beste vern. Kristelig Folkeparti vil hegne om søndagen fordi den i vår kulturkrets er innarbeidd som fridag. Selv i det kommunistiske Sovjetunionen var søndagen fridag! Søndagsfreden er en tusen år gammel tradisjon i landet vårt. Vi ser ingen grunn til å forandre på det nå. Dette er ikke bakstreversk. Tvert imot er det høyaktuelt og moderne. Og jo mer komplisert samfunnet blir, og jo fortere utviklinga går på mange områder, desto mer nødvendig er det å ha en hviledag – med tid for venner, familie og det som betyr aller mest for oss.
Anne Kari Birkeland, ordførerkandidat for Birkenes KrF
Petter Ross, lokallagsleder og 2. kandidat for Birkenes KrF
Torbjørn Bjorvatn, 3. kandidat for Birkenes KrF
Valgflesk eller uvitenhet fra KrF?
LESERINNLEGG. 06.08.15 publiserte Utdanningsdirektoratet de nye fagkravene for norske ungdomsskoler på udir.no. For å undervise på ungdomstrinnet kreves det nå fordypning i alle fag. I matematikk, norsk og engelsk kreves det 60 studiepoeng (et år på universitet/høyskole). I de andre fagene kreves det 30 studiepoeng. Birkenes KrF sier i sitt leserinnlegg onsdag 19.08.15 at de vil opprettholde ungdomstrinnet på Engesland. Det er en ærlig sak. Men hvordan tenker Anne Kari og Birkenes KrF å sikre elevene et faglig forsvarlig tilbud? Hvordan tenker KrF å møte de nye fagkravene fra Utdanningsdirektoratet? Er dette et populistisk utsagn midt i valgkampen eller er det slik å forstå at Birkenes KrF aksepterer at det stilles andre fagkrav på Engesland enn det gjøres på samtlige andre ungdomsskoler i landet? Samtidig vil jeg spørre foreldre og foresatte på Engesland, aksepterer dere det? Vi i Birkenes FrP kan aldri akseptere at det stilles andre fagkrav på Engesland enn det stilles på samtlige andre ungdomsskoler i kongeriket.
Kilde: http://www.udir.no/Regelverk/Finn-regelverk-for-opplaring/Finn-regelverk-etter-tema/Ovrige-tema/krav-om-relevant-kompetanse-for-a-undervise-i-fag-udir-3-2015/3.-kompetansekrav-for-a-undervise-pa-ungdomstrinnet/
Martin Konstali
Birkenes FrP
På stand for Venstre
LESERINNLEGG. Det er bare så lite sørlandsk å stå på politisk stand. Å lufte de innerste politiske holdningene «in public» og attpåtil fremholde at ens egne meninger er bedre enn de i naboteltet, bryter jo fullstendig med all oppdragelse. Når vi sørlendinger skal snakke politikk mister vi øyekontakten med hverandre. Vi ser et annet sted. Blikket festet ut i naturen eller mot horisonten når man skal gi uttrykk for hva man egentlig mener. Vi er liksom ikke vant til det. Det å si ting rett ut. Nå ligger det også en form for dominans i det å argumentere for egne meninger. Dominans av den som i øyeblikket utsettes for meningspåvirkningen. Selv liker jeg ikke å bli forstyrret av folk som står på stand. Jeg går nesten alltid utenom og bort fra folk som står med brosjyrer i hånden. Legg bort brosjyren, tenker jeg, når jeg møter folk som skal påvirke meg i en eller annen retning. Den eneste brosjyren jeg har tatt i hånden de siste årene var den jeg fikk fra Specsavers på Pollen i Arendal på forsommeren. Jeg så ikke hva det var, naturlig nok, siden jeg ikke hadde brillene på, at det handlet om et tilbud på kjøp av briller. Det var først da personen jeg hadde følge med gjorde meg oppmerksom på hva det handlet om at jeg snudde og gikk tilbake og viste min interesse. Specsavers fikk solgt to par briller den dagen. Hvordan i all verden skal jeg påvirke noen med venstrepolitikk om folk jeg møter er som meg selv? Jeg leste et Dalai Lama-sitat på facebook her om dagen. «Når du taler så gjentar du bare hva du allerede vet, men når du lytter kan du lære noe nytt.» Når jeg spør fylkessekretær Jan Kløvstad om hva som kjennetegnet de gamle heltene, Øyvind Bjorvatn, født på Herefoss, og Bent Røiseland fra Holum, så sier han: «De var veldig gode til å lytte». Så får jeg lære av dem, da. Godt valg!
Ole Morten Vegusdal
Listekandidat for Birkenes Venstre
Turistbygda Birkenes?
LESERINNLEGG. Hvordan få flere turister til Birkenes? Det er et spørsmål vi i Senterpartiet har lurt på. De siste åra har det skjedd en del på turistfronten i Birkenes; Gjestgiveri på Herefoss, laks i elva, svevebane på Røyland, hytteutleie på Hagestad og hotelldrift på Birkeland, og sikkert noen som er glemt. Dette er kjempebra, men allikavel er ikkje Birkenes kjent som noen turistplass.
Senterpartiet vil at Birkenes skal utvikle seg, også på turisme.
Campingplass har vi dessverre ikkje. Men Birkenes har minst like fine plasser til det som andre kommuner.
Turistsatsing kan gi store ringvirkninger for lokalt næringsliv, som f.eks. økt handel, flere overnattinger, muligheter for lokalmatprodusenter og mer liv og leven i bygda.
Offentlige toalett er kanskje en start på veien til et mer turistvennlig Birkenes.
Alfred Skaar Kylland
1. kandidat Birkenes Senterparti
