DYKTIG: Rebecca Granåsen (med sopelime) er akkurat passe skummel i rollen som Mørke Lussi.
SE BILDEGALLERI UNDER ARTIKKELEN!
De siste ukene er det sydd og snekret, øvd og terpet i kulturarenaen på Valstrand, og det var flere enn én av de minste skuespillerne som gråt sine modige tårer av utmattelse etter generalprøven torsdag kveld. Men da teppet gikk opp for premieren fredag, var alle tunge tanker som blåst bort. Bortsett fra hos Lussi, da, naturligvis. Mørke Lussi, som alle barn må passe seg for på Lussinatta, ellers kommer hun og tar dem med til fortida! Men egentlig er Lussi litt lei av å måtte være mørk og slem hele tida. Det får både barna fra før-i-tida (Eline Stoveland, Nora Fauske Heia, Kristian Flaa og Synne Bjorvatn) og barna nå-i-tida (May Alette Colbjørnsen, Cassedy Ivarson, Eline Heia og Emil Stie) merke. Vi fikk følge dem og en hel bataljon småtroll, fugler og andre skapninger gjennom den lengste og mørkeste natta på året. Underveis presenterte de gamle juletradisjoner, ikke uten en aldri så liten moralsk undertone.
Her er en liten smakebit:
Som alltid når Anne Svendsen setter opp noe, er ingenting overlatt til tilfeldighetene. Det er sang, det er dans, det er skuespill, det er lys, det er lyd, det er kulisser bygd opp spesielt for anledningen, og det er et hav av kostymer. I tillegg til de nærmere 50 barna og ungdommene som var i sving på scenen, var et par fotballag av dugnadsarbeidende foreldre i sving i kulissene.
– En Birkebilla-forestilling er ikke en Birkebilla-forestilling før alle har skiftet kostyme minst to-tre ganger, og da blir det litt arbeid, som koordinator Iren Sommerset så treffende sa da blomstene ble delt ut etter premieren. Regissøren selv klarte ikke å la være å irritere seg over videoprosjektoren som streiket så premierepublikummet gikk glipp av stjernehimmelen over scenen. Det var hun trolig alene om å legge merke til. Vi andre så bare en horde med barn og ungdom som strålte av spilleglede. Vel blåst, birkebiller! Vi gleder oss til neste gang!
