Den tyske kraftgiganten E.ON har bestemt seg for å søke om konsesjon til å bygge 57 vindturbiner på heia mellom Tovdalselva og Ogge. Vindmøllene, som vil være av de største på markedet, med tårn på 119 meter og vingeblader på 56 meter, skal plasseres på Storehei (30 møller), Bjelkeberg (18 møller) og Oddehei (10 møller).
Det var mange som var skeptiske da planene om de tre vindmølleparkene ble presentert på et folkemøte i kantina på kommunehuset i fjor sommer. Skepsisen dreide seg i hovedsak om de store naturinngrepene som utbyggingen nødvendigvis vil føre med seg, om konsekvenser for fugle- og dyreliv og om støyen fra vindmøllebladene.
Det er en sunn skepsis. For det kan ikke herske tvil om at en utbygging i denne størrelsesorden kommer til å få store konsekvenser for både dyre- og fuglelivet og mulighetene til å drive friluftsliv i utbyggingsområdet og et stort område rundt. For ikke å snakke om synet av de 175 meter høye vindmøllene og støyen fra møllebladene, som også vil endre hyttefolkets opplevelse av freden og roen på heia.
Nøyaktig hvor store konsekvensene blir, er det selvsagt umulig å fastslå med sikkerhet i dag. Det samme er i hvilken grad vindkraften fra birkenesheia vil bidra til et bedre miljø ved at den erstatter forurensende kullkraft lenger ned i Europa. Det eneste som er sikkert er at vindkraftutbyggerne og deres tilhengere vil forsøke å tone de negative konsekvensene ned og de positive opp, mens motstanderne vil gjøre det motsatte.
Som da planene om å bygge ut Tovdalselva for kraftproduksjon ble lansert for mer enn 30 år siden, vil spørsmålet om vindkraftutbygging på birkenesheiene dele bygdefolket i to. For de som protesterte høylytt mot oppdemming av Tovdalselva og brukte vindkraft som ett av sine argumenter, kan det nok oppleves vanskelig å skulle protestere mot planene for Storehei, Bjelkeberg og Oddehei. Til deres forsvar kan sies at datidens vindmøller var av en helt annen dimensjon enn ”monstermøllene” som bygges i dag.
Tilhengerne vil bruke miljøargumentet for alt det er verdt. Samtidig har saken en – i lokal sammenheng – ikke ubetydelig økonomisk side. For grunneierne, som allerede har sagt ja til intensjonsavtalen med E.ON om å tillate bygging av en eller flere vindmøller på eiendommen sin, dreier det seg sannsynligvis om et sekssifret antall tusenlapper i året. For kommunen vil den årlige inntekten av eiendomsskatten på verker og bruk trolig ligge et sted mellom fem og ti millioner.
Da er det ikke så rart at ordføreren allerede har flagget sin støtte til planene. Vi mener imidlertid at kommuneledelsen, både den politiske og den administrative, bør ha som mål å ivareta interessene til hele kommunens befolkning, både tilhengerne og motstanderne av utbyggingen, inntil kommunen skal avgi sin offisielle uttalelse til konsesjonssøknaden.
I god utbyggertradisjon har E.ON visst å posisjonere seg ved å inngå avtaler med grunneierne før den formelle saksbehandlingen kom i gang og politikerne kom inn i bildet. Den kampen synes allerede å være vunnet. Så er spørsmålet; hvor nøytral er det mulig for kommuneledelsen å være i kontakten med E.ON? Hvor tett er kontakten? Vil den, bevisst eller ubevisst, forplikte kommuneledelsen overfor kraftgiganten? Vi føler oss ganske sikre på at det er et spørsmål motstanderne ikke vil la ligge uberørt.
Førstkommende mandag finner stiftelsesmøtet for ”Folkeaksjonen mot vindkraft i Birkenes” sted i kantina på kommunehuset. Torsdag samme uke inviterer Birkenes og lillesand SV til åpent møte der vindkraftutbyggingen på ny settes på dagsorden. For den som ønsker å holde seg oppdatert på den viktigste nærings- og miljøpolitiske saken i Birkenes på mange år, kan det være lurt å avlegge disse to møtene et besøk.
