Før denne sesongen hadde skiskytter Lars Erik Birkeland som mål å øke antall opptredener i verdenscupen og kapre en plass på det norske stafettlaget i VM. Det første delmålet er nådd for lengst. Etter helgas verdenscuprenn i Tyskland er det snart bare landslagstrener Roger Grubben som ikke vil si åpent at han også har nådd det andre. Men så har også Grubben ei hel prestasjonsgruppe å ta hensyn til, og det må vi respektere.
Sjetteplassen på sprinten og tiendeplassen på fellesstarten i Ruhpolding viser imidlertid at den sindige mollestadværingen ligger foran skjema til å etablere seg i den ypperste verdenseliten i skiskyting. Fra før har han vist at han er en av Norges beste førsteetappeløpere på stafett. Nå har han vist at han kan henge med de beste nordmennene, franskmennene og russerne i sporet også.
Vel, i alle fall på enkelte distanser. På lørdagens fellesstart fikk han det tungt på den avsluttende trekilometerssløyfa, den gode Lars Helge, og tapte en pallplassering på at motoren er ørlite mindre trimma enn Fourcades og Hegle Svendsens.
Men det han taper i løypa, tar han igjen på skytebanen. For sjelden har vi sett en kaldere og mer effektiv fisk på standplass enn den 24-åringen vi så på TV i helga. 40 treff av 40 mulige i løpet av tre verdenscuprenn sier alt. Vi legger likevel til at tidsbruken på stående skyting er i ypperste verdensklasse.
Enkelte medier har allerede utropt Birkenes’ nye flaggskip i skiskyttersporet til medaljekandidat i VM. Det skal vi være forsiktige med for ikke å legge for stort press på relativt unge skuldre. La oss heller si det slik: Først skal VM-troppen tas ut, noe som for Lars Helges del bør være en formalitet etter dette. Så er det VM, og det gleder vi oss noe voldsomt til!
En vinn-vinn-situasjon
Den siste arbeidskraftundersøkelsen fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at kun 8,3 prosent av nordmenn i aldersgruppen 67-74 år er i arbeid. Det føres ikke statistikk over aldersgruppen over 74 år, men SSB anslår at mellom én og to prosent av personene over 74 år er i arbeid.
En annen undersøkelse viser at det i dag er langt flere seniorer som sier at de kan tenke seg å fortsette i arbeidslivet etter at de har nådd pensjonsalderen enn det var for ti år siden. Disse blir en stadig viktigere ressurs etter hvert som antall personer over 67 år stiger samtidig som det blir vesentlig færre i yrkesaktiv alder til å forsørge dem.
Samtidig er det mange kommuner som sliter med å skaffe nok arbeidskraft til skoler, barnehager, sykehjem og andre tjenesteområder. Historien i denne ukas avis om Nell Edith Svaland, som aldri har slutta i læreryrket selv om hun offisielt gikk av med pensjon for seks år siden, viser at det å få ”lurt” eldre ut i arbeidslivet igjen kan være en vinn-vinn-situasjon; samfunnet får utnyttet den eldres arbeidslyst og kompetanse samtidig som vedkommende opplever gleden av å få brukt sine ressurser og være til nytte.
Men hvordan får man tak i de eldre? Som Gunhild Hagestad påpeker kan en frivillighetssentral være et nyttig verktøy i så måte. Ellers går det an å gjøre som den fungerende rektoren ved Herefoss skole gjorde; han bare spurte Nell Edith direkte, og hun svarte ja på flekken.
