I et høringsforslag til endring av naturmangfoldloven og naturoppsynsloven foreslår Miljøverndepartementet blant annet at Statens Naturoppsyn (SNO) bør ha fullmakt til å bøtelegge jegere uten legitimasjon og at oppsynsfolkene skal kunne kreve adgang til private veier – også bomveier – når som helst og hvor som helst.
Reaksjonene har ikke latt vente på seg. Både politi, sentrale landbruksmyndigheter og skogeierforeninger stiller spørsmålstegn ved at naturoppsynet skal tillegges en form for myndighet som hittil har vært forbeholdt politiet. Også lokalt i Birkenes er grunneiere og gårdbrukere i harnisk. Mens grunneier og FrP-politiker Sigmund Aune frykter at skogene skal oversvømmes av overivrige naturoppsynsmenn, mener gårdbruker og Sp-politiker Alfred Kylland at forslaget bare er noe tull som byråkratene har funnet på for å ha noe å gjøre.
Formålet med Statens naturoppsyn er å ivareta nasjonale miljøverdier og forebygge miljøkriminalitet. Loven retter seg både mot naturen selv og mot menneskelig atferd i naturen. Uønsket menneskelig atferd, burde det kanskje vært presisert. Når Miljøverndepartementet foreslår at naturoppsynets folk skal kunne ”stanse personer, kjøretøy og fartøy, kreve fremlagt tillatelser, dispensasjoner mv. som er påkrevet etter de lover oppsynet fører tilsyn med, kreve opplysninger om navn, fødselsdato og adresse, samt fremlagt dokumentasjon som kan bekrefte disse opplysningene”, så gjør de det neppe bare fordi de ikke har annet å gjøre.
Når det foreslås at SNO skal ha ”uhindret adgang til private veier, herunder veier stengt ved bom eller lignende” og til ”innmark, med unntak av hustomt”, så menes det heller ikke at alle bommer på private skogsbilveier heretter må stå åpne. Det presiseres derimot at ”uhindret adgang” må forstås slik at oppsynet kan kreve å få låst opp bom eller stengsel for veien, slik at ingen skal kunne slippe unna med tjuvjakt eller annen ulovlig virksomhet på grunn av en stengt bom. Det nevnes også at uhindret adgang til stengte bomveier i mange tilfeller er helt nødvendig for å forebygge eller hindre for eksempel ulovlig jakt, og særlig ulovlig felling av fredet rovvilt.
Endringene gjelder altså først og fremst en presisering av lovverket for å klargjøre for både oppsynsfolk og den som blir gjenstand for oppmerksomheten hvilke hjemler oppsynet har og hvilke pålegg personen(e) har å forholde seg til. Det presiseres også at oppsynet kan foreta de ovennevnte inngripener kun når det er helt nødvendig for utøvelse av tilsynet, og det ikke ”etter sakens art og forholdene ellers vil være et uforholdsmessig inngrep”.
I motsetning til Aune og Kylland tror vi ikke endringsforslaget bare springer ut av et behov for å sysselsette noen byråkrater i Miljøverndepartementet. Samtidig er vi usikre på hvor stort behovet er for en ekstra politimyndighet ute i naturen. Dersom det nye lovforslaget kan bidra til at det blir enklere for naturoppsynsfolkene å gjøre jobben sin, vil det være til det beste for både naturen og de som bruker den, det være seg til både næring og rekreasjon. Det fordrer imidlertid at oppsynsfolkene farer fram med varsomhet og kløkt, spesielt den første tida etter at endringene eventuelt er trådt i kraft, slik at det ikke oppstår unødige konflikter mellom grunneiere/jegere og myndigheter.