Birkenes kommune rykker nærmere den frykta ROBEK-lista, lista over kommuner og fylkeskommuner som ikke har balanse i økonomien sin og som derfor må ha godkjenning fra Kommunal- og regionaldepartementet for å foreta gyldige vedtak om låneopptak og langsiktige leieavtaler.
Dersom Birkenes havner på lista vil det i praksis bety at kommunen ikke kan foreta økonomiske disponeringer uten godkjenning av Fylkesmannen. For tida står 52 kommuner på lista, ingen av dem fra Aust-Agder, etter at Grimstad kommune ble ”friskmeldt” 1. juni i år.
Årsakene til den svært pressa kommuneøkonomien i Birkenes er mange. Høye avdrag på lånegjeld, redusert avkastning på Agder Energi-aksjer og lavere momsrefusjon enn forutsatt er noen av dem. Inntektssvikten så langt i år er på 3,4 millioner kroner.
Samtidig er verdensøkonomien fortsatt urolig, noe som gir stor uforutsigbarhet hva renter og avkastninger angår. Det hjelper heller ikke på situasjonen at kommunen de tre siste åra har betalt ut anslagsvis to millioner kroner for lite i støtte til de private barnehagene, penger den nå må ut med.
Hovedårsaken til at kommunen nå beveger seg mot ROBEK-land er imidlertid at den har levd over evne over tid. Vi beskylder verken administrasjon eller politikere for sløsing med kommunale midler. Tvert imot synes driften av Birkenes kommune å ha vært nøktern og lite preget av luksus.
Men når man år etter år velger å saldere budsjettene med avkastning fra energiaksjer og investeringsfond og samtidig unnlater å legge av penger til trangere tider, må politikerne ta sin del av skylden for det økonomiske uføret kommunen er havnet i.
Når inntektene svikter i den størrelsesorden de nå gjør for Birkenes kommune, må man enten gjøre solide kutt i budsjettene, eller så må man finne seg i å bli satt under administrasjon. Det er kommunenes tøffe virkelighet. Så langt har ikke birkenespolitikerne vært villige til å velge det første, da gjenstår det siste alternativet.
Kanskje er det nettopp dét som må til? En økonomisk hestekur under Fylkesmannens overoppsyn? Lyspunktet i det kommunaløkonomiske mørket er at kommunen har en rådmann og en administrasjon som synes beredt til å ta ryddejobben. Det står det respekt av. Nå må politikerne følge opp.
