Vår største regionavis, Fædrelandsvennen, setter i en artikkelserie fokus på kommuneøkonomien på Sørlandet. Mens trenden var oppadgående for svært mange kommuner i 2006, er den seks år etter jevnt over ganske stusselig. Og nederst på lista over de dårligst stilte kommunene på Agder finner vi Birkenes, i selskap med storebror Kristiansand og nabo Lillesand.
KS, som er kommunenes egen sektororganisasjon, legger mye av skylda på de siste årenes store reformer, som barnehagereformen og samhandlingsreformen. På grunn av dem har de siste årene blitt dyre for enkelte kommuner.
– Alle nye reformer som regjering og storting kommer med skal være fullfinansierte. Men det er de ikke, forklarer regiondirektør Jan Inge Tungesvik til Fævennen.
Den økonomiske situasjonen i Birkenes er en gjenganger i BirkenesAvisas spalter. Nyheter om planlagte nedskjæringer og innsparinger, fulgt av protestaksjoner og misfornøyde innbyggere, avløses av artikler om budsjettsprekker og fremtidige tilleggsutgifter. Det kan være lett å se seg blind på lokale forhold og dermed gå glipp av det store bildet. Det bør kanskje nyansere bildet litt hos dem som rister oppgitt på hodet over “folka der borte i Det Hvite Hus” når 19 av Agders 30 kommuner har et dårligere netto driftsresultat enn de skal ha.
Samtidig har vi ikke unnlatt å poengtere at politikernes vegring mot å ta de tøffe grepene i tide er en del av årsaken til at kommunen har kommet dit den er i dag. I budsjettrundenes innspurt har man gang på gang latt seg friste til å innarbeide usikre inntekter i driftsbudsjettet og brukt mer eller mindre raust av disposisjonsfondet, som dermed aldri har rukket å nå den størrelsen det må ha for å fungere som en buffer i tøffere tider. Birkenes kommune er heller ikke alene om å ha store utgifter til veier og kommunale bygg, utgifter som i stor grad skyldes alvorlig etterslep på vedlikehold. Det er vel ingen overraskelse at utgiftene blir høyere jo lenger vedlikeholdsarbeidene utsettes, men det hjelper ikke akkurat i en presset økonomisk situasjon. Og som om ikke det var nok, viser tall fra SSB at Birkenes er den agderkommunen som ligger an til å vokse desidert mest på sikt. Det gir selvsagt tilleggsutfordringer, også økonomiske.
Likevel vil vi berømme Birkenes kommune, med rådmannen i spissen, for å krumme nakken og gyve løs på utfordringene. Rådmann Trøan har slått fast klart og tydelig at her finnes det ingen “quick fix”, og at det må tas en god del grunnleggende grep. Der er det fortsatt et stykke vei å gå.
Derfor er vi spente på neste års budsjettforslag som legges fram 6. november. Vi er like spente på hvordan kommunestyrepolitikerne tar i mot forslaget, og vi er spente på hvordan Birkenes kommune skal unngå å bli neste sørlandskommune på den berømte ROBEK-lista.
Det er vel liten tvil om at det fortsatt er rom for forbedringer og effektivisering – eller “Bedre og billigere drift”, som er Birkenes kommunes mantra for tiden. Men etter hvert som grepene strammes, vil nok flere og flere spørre seg hvor stort spriket mellom lovpålagte oppgaver og underfinansierte reformer på den ene siden, og kommunenes økonomiske bæreevne egentlig kan bli. Og da blir neste spørsmål hva som skjer dersom den avstanden blir for stor.
