Birthe Lill gleder seg over at plantene endelig kan flyttes ut av hus
Endelig er tida inne.
Endelig er tida inne.
Følelsen av vår fikk en knekk denne søndagen når det begynte å snø, men det gikk heldigvis over ganske fort.
Det er mandag, og jeg venter på regnet som ser ut til å ha ombestemt seg litt.
Det har vært usedvanlig stille denne påska.
Hver dag midt på dagen tror jeg at nå er det ordentlig vår.
Dagene går mens flere og flere mennesker må holde seg hjemme.
Det er en merkelig vinter vi har dette året.
Det er altfor lite solskinn, plantene sturer litt i vinduene her.
Jeg håper snøen heller drukner i Skagerrak enn å komme her og forstyrre.
Rar januar har det vært fram til nå.
Det nye året har kommet med mere regn og gråvær, men det var noen timer med sol i jula som gjorde litt godt.
Amaryllisene blomstrer i vinduene, og det gjør også de andre juleblomstene.
Første vintermåned har begynt.
Våt og tung snø har på nytt dekka over alle flekker av grønt.
Den kom, den snøen, og uvelkommen var den.
Den lyste så vakkert rødt mot den brune veggen.
Høstens foreløpig kaldeste natt har passert. Kaldt nok til at alt ser ut til å ha fått varselet.
Høstjevndøgn er såvidt bak oss, og det er tid for å få det meste inn.
Det blir kortere og kortere tid mellom hver høst, det er jeg aldeles overbevist om.
Det er den tida igjen, da alt virker som det stopper opp og det meste begynner å haste.