Det burde etter hvert være allment kjent og akseptert at hva vi putter i munnen får konsekvenser for vår evne til å konsentrere oss og løse oppgaver, både fysisk og mentalt. Det bør heller ikke komme som noen stor overraskelse at mange elever i grunnskolen fyller opp tanken med cola, nudler og 12-øres i stedet for grovbrød med brunost.
Det har kokk og grunnskoleelevsmamma Trude Karlsen sett seg lei på. Nå ønsker hun å finne ut om et sunt skolemåltid om dagen vil gi positiv innvirkning på ungenes konsentrasjons- og dermed læringsevne og samtidig se om det kan ha en positiv effekt på elevenes vektutvikling. Nå er Norge langt fra verst i klassen når det gjelder barn og fedme, men studier som viser at 15-16 prosent av norske 9-12-åringer er overvektige bør tas på alvor.
SV lanserte allerede i 2005 forslaget om å gi alle grunnskoleelever gratis skolemat. Et måltid kald mat om dagen skulle koste 710 millioner kroner årlig. Forslaget ble latterliggjort av de politiske motstanderne og ble aldri satt ut i livet, til tross for støtte fra eksperthold. Ernæringsprofessor Kaare Norum mente for eksempel at Norge ikke hadde råd til å la være: «Jeg tror dette betyr så mye for læringsevnen og for læringsmiljøet at man bør innføre det fortest mulig», sa Norum til NRK.
I en rapport konkluderte et regjeringsoppnevnt utvalg med at et gratis skolemåltid ville gi elevene bedre læringsmiljø, læringsutbytte og helsetilstand, utjevne sosiale ulikheter og bidra til redusert forekomst av fedme og kostholdsrelaterte sykdommer som hjerte-/karsykdommer, kreft og diabetes 2. Ettersom matvaner etablert i barne- og ungdomsårene påvirker risikoen for sykdom senere i livet, forventet man at det også ville redusere risikoen for sykdom i voksen alder.
Det mangler altså ikke gode argumenter for å innføre et gratis skolemåltid i den norske grunnskolen. Men det koster penger, og da blir det et spørsmål om prioritering. Og så lenge regjeringen ikke tar seg råd til å bruke noen hundre millioner av de enorme olje- og skatteinntektene på tiltaket, er det heller ikke å forvente at en liten kommune med anstrengt økonomi skal kunne ta det løftet.
Men dersom Trude Karlsens prosjekt viser seg å ha positiv effekt på elevenes læringsevne og klassemiljø, håper vi skolemåltidet tas med i kommunens planer for utvikling av birkenesskolen, selv om det trolig kommer for sent til å innlemmes i den skolepolitiske handlingsplanen som er på trappene.
Og dersom det står på finansieringen, og det gjør det temmelig sikkert, vil vi anbefale skoleledelsen å sette seg ned sammen med skolene og foreldrerepresentantene og se på mulighetene til å hente inn prosjektmidler, støtte fra næringslivet eller foreldrebetaling. Ifølge ernæringsprofessor Kaare Norum har vi ikke råd til å la være.
