Det er ingen dans på roser å være verken kommuneansatt eller politiker i Birkenes for tida.
Sist onsdag fikk formannskapet passet påskrevet av fylkesmannens seniorrådgiver på kommuneøkonomi:
– Dere bruker for mye penger, og det har dere gjort i ti år. Dere har berget dere på utbytte fra Agder Energi og investeringer som gir momskompensasjon. Det er som å pisse i buksa for å holde varmen, var Hugo Pedersens klare budskap.
I går (tirsdag) fikk kommunestyret rådmannens forslag til budsjett for neste år og økonomiplan for de neste fire åra på bordet. Der må politikerne ta stilling til forslag om innføring av eiendomsskatt over hele kommunen, privatisering av Herefoss skole og resten av de kommunale barnehagene og flytting av ungdomstrinnet ved Engesland skole til Birkeland.
Forslagene vil garantert skape bruduljer, både blant elever, foreldre og kommuneansatte ved både barnehagene og distriktsskolene, og ikke minst ildsjelene som har brukt enormt med tid og ressurser på bygdeutvikling i Vegusdal og Herefoss. Også for utenforstående kan det være vanskelig å forstå at man igjen foreslår å røre ved skoletilbudet i de to bygdene, etter at politikerne har sagt i klartekst at de ønsker å bevare skolestrukturen som den er.
Men rådmannen har ikke noe valg. Hun er nødt til å gjøre jobben sin, som først og fremst handler om å få en kommune som altfor lenge har vært på vei ned i grøfta, opp på veien igjen. Da må det tas noen drastiske grep. Rådmannen må foreslå grepene, så blir det opp til politikerne å velge. Det innebærer at kommunestyrerepresentantene i Birkenes presses til å utføre en ny og særdeles ubekvem øvelse; å ta upopulære avgjørelser. Torsdag 5. desember skal budsjettet vedtas, og det må nødvendigvis inneholde noen klare prioriteringer som viser hvordan den skakkjørte kommuneøkonomien skal rettes opp.
Selv om vi har gjentatt til det kjedsommelige at politikerne, i alle fall de som har sittet noen perioder i kommunestyret, selv må ta sin del av ansvaret for den økonomiske hengemyra kommunen nå står oppi, føler vi med dem. Valgene de står overfor er svært vanskelige og vil garantert bli ubehagelige å forsvare uansett hva utfallet blir. Vi kan bare ønske de folkevalgte lykke til og oppfordre dem til å legge alle politiske kjepphester tilside og gjøre de valgene de mener er til det beste for innbyggerne.