Siden kommunesammenslåingen i 1967 har Birkenes kommune vært i stand til å opprettholde skoler i alle tre kommunedelene. Det har vi greid også i tider som har vært økonomisk utfordrende. Nå kan det være slutt. Kommuneadministrasjonen har sendt ut et høringsnotat som kan føre til nedleggelse av Herefoss barnehage og skole og nedleggelse av ungdomstrinnet på Engesland.
Ja til tre sentra
Etter min mening er høringsforslaget en ren fallitterklæring. Det man greide i tidligere tider, greier man ikke lenger. En av forutsetningene med kommunesammenslåingen var tre levende sentra i kommunen. Det sier fortsatt kommuneplanens samfunnsdel. Levende sentra innebærer barnehage, skole, butikk, bolyst og næringsvirksomhet. Så langt har vi greid å opprettholde dette på både Herefoss og Engesland. Nå kan et politisk vedtak i kommunen ødelegge dette, med alvorlige konsekvenser for de to kommunedelene, ja for hele kommunen.
Etter min menig bør Birkenes kommune drives slik at vi fortsatt kan ha tre levende sentra. Det vil selvfølgelig koste oss noe. Det har det alltid gjort. Det bør vi ta oss råd til. Vi skal ikke dekke inn kommunalt underskudd ved å nedbygge kommunedeler som er en del av vårt grunnlag som kommune, og en del av vår historie og identitet. De tre kommunedelene definerer oss som kommune. Det er ikke tilfeldig av kommuneplanen snakker om tre levende sentra. Det er vår felles plan for nåtiden og framtiden. Hvis vi ikke har tro på den, hva har vi tro på da? Da kan mye komme til å gå tapt. Hva blir det neste som må legges ned?
Nei til at barn og unge straffes
Det er helt urimelig at det er barn og unge som skal betale prisen for at kommunens økonomi er svak. De har ikke bidratt til det. Jeg stiller spørsmål ved om kommuneadministrasjonen forstår barns behov for stabilitet og forutsigbarhet. Det er urovekkende når barn gjøres til navnløse objekter som måles, telles og flyttes etter økonomisk forgodtbefinnende. Barn straffes og skades emosjonelt, sosialt og intellektuelt når de rykkes opp med roten og omplantes i et nytt og fremmed miljø, som lett kan gi dårligere vekstvilkår. Nærskoleprinsippet er lov i Norge. Barn har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest der de bor. Skolenedleggelser gir lengre reiseveier. Det er belastende. Stillesitting på buss er ikke helsefremmende. Lange reiseveier gir heller ikke et gunstig utgangspunkt for arbeid med skolefag, fritidsaktiviteter og samvær med familie og venner. Kontakten med nærmiljøet blir svekket. Barnes beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Det sier Barnekonvensjonen. Jeg skulle ønske at kommuneadministrasjonen forstod dette, og likeledes at kvalitet skapes ved pedagogisk utviklingsarbeid, og ikke ved strukturendringer.
Tiltak for bedre kommuneøkonomi
Først og fremst må vi huske på at det er forskjell på å barbere seg og skjære av seg nesa. Det innebærer at vi ikke skal undergrave kommuneplanens målsetting om tre levedyktige sentra. Hvert kommunesenter må fortsatt ha barnehage og skole. Kuttene må komme andre steder. Inntekter kan også økes. Jeg kan se for meg økt eiendomsskatt, reforhandling av betingelser når det gjelder kommunale lån, kun lovpålagte tjenester fra kommunen, færre ansatte i kommuneadministrasjonen, kraftutbygging som gir inntekter (vann, vind, sol, kjernekraft), salg av eiendom, mer interkommunalt samarbeid, endring av skolekretsgrenser, økt turisme og næringsutvikling mv.
Kommer tid, kommer råd
Nå trenger vi ro og tro på framtiden. Vi trenger å stå sammen som felleskap. Vi trenger innovative og framtidsrettede løsninger. Slike løsninger er sjeldent et resultat av raske beslutninger. Nå må vi ta oss tid til å finne veien framover. Framtiden bygger ikke seg selv. Den er et resultat av fortiden. Og bare ved å kjenne fortiden og dens verdier, kan vi forstå nåtiden, og forme framtiden.
Sven Erik Forfang
Fhv. rektor, skolesjef og rådmann
_________________
Leserinnlegg
