Fra de eldste tider var hesten trekk-kraften i skogbruket. Det er frakta millioner av kubikkmeter med tømmer av hest i norske skoger. Senere overtok traktorer og hogstmaskiner, men det er fortsatt noen som sverger til tømmerdrift med hest. BA treffer Steinar Svendsen (snart 80), Henrik Smith, kjent som Dick (77) og Rudolf Salvesen, kjent som Babben (75) på Tveide, hvor de sammen med den arbeidsomme dølahesten Sellands Emily (6) er i full gang med tømmerdrifta.
Å bruke hest til tømmerdrifta er en rimelig måte å drive skog på. I tillegg lager driften ingen store sår i naturen. Når vi ankommer oppsamlingsplassen like ved Torvstrøfabrikken, og treffer de tre erfarne heste- og hogstkarene i full vigør, er det stille og rolig i skogen. Maskinstøy er byttet ut med lyder fra naturen, pusten fra hesten, og lavmælt prat mellom de tre karene.
Det er ikke noe stress rundt arbeidet deres. Her tar de den tida de trenger. De anslår at de har kjørt ut 30 kubikk tømmer så langt, og at det kanskje er 20 kubikk igjen å kjøre fram.
– Vi har vært her i 9-10 dager, og har nok noen dager igjen, sier Henrik, og legger til at det er godt å ha litt å holde på med.
– Vi begynner gjerne i 10-tida på formiddagen, og holder på noen timer. Det viktigste er kosen, sier Babben.
– Det er trivelig arbeid så lenge en ikke skal leve av det skyter Steinar inn.
Både Dick og Steinar har stelt med hester hele livet, både arbeidshester og travhester. De anslår begge at de har hatt et par hundre hester hver opp igjennom åra. Babben på sin side har ikke hatt befatning med riktig så mange, kanskje bare et tjuetalls anslår han, men er likevel veldig erfaren med hest også han.
Dick er klar på at hovedperson her er Sellands Emily.
– Det er en ufattelig grei hest, til ikke å ha gått mer i skauen enn ho har gjort. Hun er et unikum, slår han fast.
– Jeg har hatt mange hester, og det er kanskje bare en som har vært i nærheten av denne, legger han til.
– Vi har hatt en del drifter sammen. Vi tjener litt på det, men det er ikke derfor vi gjør det. Det er moro å holde de gamle tradisjonene i hevd. Samtidig er det god aktivitet for oss, men også viktig trening for hesten, sier Dick.
– Det er akkurat slik vi dreiv i ungdommen, sier Steinar, som fra 16-års alderen jobbet 11 år med tømmerdrift med hest.
Når vi spør hvor lenge de har tenkt å holde på, så har de ikke noe helt klart svar. Annet enn at de gjerne holder på litt til.
– Det blir ikke siste drifta i hvert fall, vi må være optimister og tro at vi holder litt til, sier Babben mens han med erfarne bevegelser barker stokkene. De glir mye bedre når de barkes, forteller han.
Babben har brukt barkespade i mange år. Han har gode barndomsminner fra besteforeldrene Ragnhild og Olav Windsland på Ås.
Før skolealder var jeg ute i skauen med dem, med egen liten barkespade som bestefar hadde laget til meg, minnes han.
– Bestefar var en flink mann i skauen. Dick sier ofte at Olav skulle hatt Kongens Fortjenstmedalje i gull for den innsatsen han la ned i skauen, sier Babben.
Det ligger mye erfaring og kunnskap i arbeidet de tre skogsarbeiderne og hestekarene gjør. Alle tre er ivrige deltakere i Dølahestlaget, og deltar på arrangementer og slåttedager for å spre denne kunnskapen videre til de neste generasjonene.
