Godt nyttår! Vi går inn i et nytt, spennende år, med nye oppfinnelser og teknologi, forskning og utvikling i samfunnet. Spesielt innen kunstig intelligens (KI) har det vært en voldsom utvikling de siste årene, og jeg tror at vi fremover kommer til å se flere endringer i samfunnet på grunn av dette, både globalt og lokalt her i Birkenes.
I år er det 75 år siden den engelske matematikeren Alan Turing fant opp Turingtesten, et eksperiment designet for å se om en datamaskin kunne imitere et menneske godt nok til at en observatør ikke kunne skille datamaskinen fra et virkelig menneske i en samtale via tekstmeldinger. Turing sin tanke var at når en datamaskin bestod testen, kunne dette bevise at den var i stand til å «tenke». Det har skjedd mye på KI-feltet siden 1950-tallet, og vi vet nå at turingtesten ikke er tilstrekkelig for å påvise tanker eller bevissthet i en maskin. Likevel har testen vært en pådriver i utviklingen av stadig bedre chatbotter, en utvikling som virkelig har skutt fart de siste årene på grunn av billigere og kraftigere maskinvare, og utvikling av nye matematiske metoder for å trene opp større KI-systemer.
Systemer som ChatGPT, som først og fremst er designet for å føre naturlige samtaler med mennesker, har bestått turingtesten. De kan generere tekst som fremstår som troverdig og gjennomtenkt, og fremstå som sympatiske, vennlige og kunnskapsrike samtalepartnere. Imidlertid kan de ikke tenke logisk, trekke slutninger eller vurdere troverdigheten til informasjonen de genererer. De er ikke bevisste, tenkende vesener – det hele er en simulering, med formål om å skape en troverdig samtale.
Dessverre ser det ut til at mange har tatt i bruk ChatGPT som et slags oppslagsverk. Det er bekymringsverdig at folk heller stiller spørsmål til ChatGPT enn å gjøre et søk på internett, der du har mulighet til å vurdere kildematerialet. KI-systemene gir kun svar basert på datasettet de er trent på – hvis svaret på spørsmålet du stiller forekommer i datasettet får du kanskje riktig svar, men du kan også like gjerne ende opp med noe helt annet. Et eksempel på hvor galt det kan gå ble rapportert av VG i 2023, der en student hadde spurt ChatGPT om en liste over norske helter etter år 2000, og fått opp en liste der Anders Behring Breivik stod på første plass.
De store, kommersielle KI-systemene blir trent på datasett som ofte ikke er åpne for allmennheten, og det gjør det vanskelig å vite hva som egentlig finnes i dem. Hvilke sannheter og usannheter ligger i dataene? Hvilke nettsider, bøker, aviser og liknende har blitt brukt? Og for øvrig, skal egentlig store firmaer fritt kunne bruke bøker og artikler som forfatterne ønsker å få betalt for som en del av datasettene sine? Et annet problematisk aspekt ved datasettene er at skjevheter som finnes i dataene, som for eksempel rasisme, ekstremisme, politisk partiskhet, undertrykking av kvinner og liknende, også vil bli reflektert i dataene som kommer ut av KI-systemene. Dette er særlig problematisk når folk forventer å få objektive fakta ut av systemene.
Etter hvert som store, hovedsakelig amerikanske teknologifirmaer, som for eksempel Meta (firmaet bak Facebook), skjønte at det var penger å tjene på KI, begynte de å endre brukeravtalene sine for å sørge for at de kan bruke de enorme datamengdene de sitter på om brukerne sine til å trene sine egne KI-systemer. I Europa kan man reservere seg mot slikt (på grunn av at vi har fungerende personvernlover og GDPR), men selskapene gjør det som regel så vanskelig som mulig, på grunn av de store verdiene som ligger i dataene – det er viktig å huske på at du som er bruker av et sosialt medium ikke er kunden deres, du er produktet de selger. Som samfunn må vi bli mer bevisste på hva vi gir fra oss av personlige data til private firmaer og kreve informasjon om hvordan våre data blir brukt.
Vi trenger generelt sett mer kunnskap om kunstig intelligens i samfunnet, og vi må prioritere å få KI inn i skolen. Ikke som et verktøy til bruk i skolearbeidet, men gjennom et tverrfaglig undervisningsopplegg hvor barn får lære om hvordan algoritmene bak KI egentlig fungerer, hvilke egenskaper de har, og om styrker, svakheter og skjevheter i systemene. Det må også legges vekt på refleksjon rundt de etiske problemstillingene som følger med forskjellig bruk av KI og datasettene de er trent på.
Det er også viktig at barn lærer kritisk tenking og kildekritikk fra en tidlig alder. Det blir bare viktigere å vite hvordan man kan spore ned primære kilder til informasjon og gjøre seg opp egne meninger. Barn blir ikke bare utsatt for mer KI-generert tekst og bilder, men også mye annen tvilsom informasjon (gjerne om kosthold eller utseende) fra influensere som kun er ute etter å tjene penger. Det er viktig at de lærer å stille spørsmål ved det de ser og hører.
Kunstig intelligens er et svært bredt fagfelt, med mange vidt forskjellige bruksområder, og det er mye positiv utvikling som skjer der også. Birkenes kommune (som forøvrig nylig var i nyhetene på grunn av lavt sykefravær og smarte turnusordninger på sykehjemmet) har brukt en annen type KI for å lage kjøreruter for hjemmetjenesten, noe som gjør det mulig for de ansatte å bruke tiden sin bedre. Vi bor i en innovativ kommune, som er bra når vi nå går gjennom trange økonomiske tider.
Smart bruk av KI kan gjøre oss mer effektive og frigjøre ressurser til andre ting, men det vil føre til at det blir nødvendig med omstillinger i samfunnet. Enkelte jobber vil kanskje bli overflødige, og det vil bli nødvendig med helt ny kompetanse. Vi må sørge for å ha et godt sosialt sikkerhetsnett, med gode trygdeordninger til de som mister jobbene sine og støtteordninger som lar folk ta nye utdanninger i voksen alder. Vi må også tørre å tenke helt nytt, for eksempel ved å se på løsninger som borgerlønn for å legge til rette for mer rettferdige og smidige omstillinger i samfunnet.
Kristian K. Skordal
______________________________________________________
Dette er et eksternt innlegg. Standpunktene er skribentens egne.
