Mennesker har alltid hatt ei dragning til bruer.
I den sumeriske byen Girsu i Irak er det funnet spor etter ei bru fra oldtida, over 4.000 år gammel.
Mange store byer rundt i verden er kjent for sine bruer – Sukkenes bru (Sighs) i Venezia, Tower Bridge i London, Brooklyn Bridge i New York, Golden Gate Bridge ved San Francisco og Sidney Harbour Bridge i Australia.
Bruer har vært et ynda motiv i kunsten. Og mange har sikkert sett film-klassikeren «Broene i Madison County» med Meryl Streep og Clint Eastwood i hovedrollene.
Også Birkenes har sine bruer. Og de er imponerende mange. Følger man Telemarksveien nordover fra Drangsholt, er det mulig å ta en avstikker og krysse over Tovdalselva på 11 broer. Det er ganske unikt for en og samme kommune.
Den lengst sør er Foss bru. Den nordligste er ei bilbru på Nesveien over Herefossen. I tillegg er det bruer over elver og bekker som renner ned i Tovdalselva.
Bruene over elva vitner om ingeniørkunst og stor dyktighet hos de som bygde de. Alle har de vært bygd for å frakte folk og gods over elva. Noen av de gamle bruene finnes ikke lenger, men fleire er gjenåpna etter restaurering gjort med iherdig dugnadsinnsats.
Ved og mellom alle disse bruene er det fine badeplasser og turmål.
Opplysningene til denne presentasjonen er henta fra Åsmund Knutsons hefte «Fergesteder og bruer over Tovdalselva i Birkenes» fra 1993. For få år siden digitaliserte sønnen Per Gunnar Knutson heftet, med noen tilføyelser.
Nye Foss bru
Fra gammelt av var det flere ferjesteder langs Tovdalselva sør i Ydderdalen. Ett av de var på Åbål. På gården Vollane på Foss hadde de et eget ferjested. Og så var det ferjested like nedenfor der dagens bro er.
Brua fra Grødum over til Foss, ved det mellomste av de tre nevnte ferjeleiene, stod ferdig i 1949.
– Det var oppsitterne på Foss som tok initiativet til bygginga, og de bar storparten av utgiftene. Men det ble også gitt tilskudd av Tveit kommune. Brua er opphengt i vaiere som stammer fra taubanen mellom Hunsfoss og Ålefjær. De var tykkere og sterkere enn det som hadde vært nødvendig til denne brua. Det var Hans Buestad og Olaf B. Foss som sto for bygginga.
Det er Beint Foss som har gitt Åsmund Knutson opplysningene om denne brua.
– Dagens bru sto ferdig i 2009. Dette er ikke ei hengebru, som den gamle var. Og det ble gjort et betydelig arbeid med å få fundamentert den.
Rugslandsbrua
På begge sider av Tovdalselva har det gått veier lenge før bruene ble bygd. Og det var mange ferjesteder langs elva. Ferjene kunne ta ei last på mellom 1.000 og 1.500 kilo, opplyser Åsmund Knutson.
– På Rugslandssida av elva var det til vanlig 3-4 prammer i Bjorhus, 4-5 ved Dalstykker og 2-3 ved Frienes. Til Frienes kom og skolebarna fra Følsvann, Bjorvann, Steane og Tonesal. Det var mange bønder som ble bedt om at barna måtte komme vel over elva. Kirka lå på østsiden av elva. Der lå og de faste skolehusa som etter hvert ble bygd, heter det i en nedtegnelse gjort av Sigurd Rugsland.
– Det har ofte vært mange jenter på vestsiden av elva, mens det i manns minne har vært et flertall av gutter på østsiden.
Bru stod ferdig bygd i 1934. Etter en stor dugnadsinnsats ble dagens renoverte bru gjenåpna 1. juli i 1998. I bresjen for arbeidet stod Jørgen Birkenes, Arild Espegren, Sigmund Rugsland, Erling Risøy og Åge Ragnar Hellerslien.
Sør for Rugsland stor Raensbrua ferdig tidlig på 1930-tallet. Den ble revet for en del år siden.
Mollestad Bro
I bygda kalles denne brua gjerne «gamle Mollestadbrua».
Også mellom Vestre og Østre Mollestad var en av stedene langs elva hvor det var ferjing før det kom bru. Ifølge Birkenes bygdebok tok Mads Mollestad på seg denne jobben, mot at han hadde enerett på det. Men så var det noen som klaga på denne eneretten, og kommunen gjorde følgende vedtak: «Hvor offentlig Fergemand er ansatt, inden Herredet, skal ingen anden være berettiget til mod Betaling at udføre Ferging dersteds.»
Mads dreiv videre med ferjinga fram til brua kom i 1912. I 1897 kosta det 25 øre for å komme over elva for én hest og én person. Tre øre for ei ku og fem øre for én person.
Kronstrueringa av brua ble gjort av «Veivæsenet», og arbeidet utført av veletablerte Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted ved Akerselva i Oslo.
Etter en sikkerhetskontroll stengte kommunen den dårlig vedlikeholdte brua for all ferdsel i mai i 2022.
For første gang vedkjente kommunen seg ansvaret for vedlikeholdet. Og de folkevalgte bevilga nødvendige penger til renovering.
Nå i august vil den nyrenoverte brua bli åpna igjen.
Nye Mollestadbrua
I 1987 vedtok Birkenes kommunestyre å nedklassifisere den gamle brua på Mollestad til privat vei – og overføre den til grunneierne på begge sider av elva. Dette har aldri grunneierne akseptert. Og heilt fram til for et par år siden var det ikke avklart hvem som hadde ansvaret for vedlikeholdet.
Lenge var det planer om et veiprosjekt fra Urdalen til Flakk. Men mye av nytteverdien av denne strekninga ble borte med bygginga av brua nedenfor Teinefossen i slutten av 1950-åra.
Derfor ble det viktigere å få ei ny bru ved utløpet av Flakksvann, ettersom den gamle Mollestadbrua ble for lita og svak.
Den nye Mollestadbrua har fire spenn, og stod ferdig på seinhøsten i 1979.
Til brua kom det da også en ny tilslutningsvei på vestsida av elva.
Flakkebrua
Her ved Flakkebrua var det gammelt ferjested for å ta folk til og fra vestsida av elva og vannet. Også her skapte tømmerfløtinga problemer for overfarten.
Med tida tilbød «Fellesfløtinga» å bygge bru, mot at brukerne ga fra seg retten til ferjestedene.
Flakkebrua ble stod ferdig i 1913.
– Det viste seg straks at brua var bygd av for dårlige materialer. Den ble for sid, så tømmerstokkene kunne rive den ned i flomtider. Den ble derfor forsterket med nye kabler, som Fellesfløtingen ga støtte til. Senere ble det uenighet mellom kommunen og Fellesfløtingen om vedlikehold av brua, skriver Åsmund Knutson.
Fra 1935 kunne man kjøre med hest og vogn over brua, etter at det ble lagt et nytt plankedekke. Fram til i 1960-åra ble brua også brukt av personbiler, før den ble stengt for motorisert ferdsel. Forfallet fortsatte, og på 1990-tallet ble brua stengt for all ferdsel over 250 kilo.
Før jul i 2000 bevilga så et enstemmig kommunestyre 200.000 kroner til «Flakkebroas venner», en dugnadsgjeng med Terje Murberg og Terje Ohrvik i spissen.
Den ferdig restaurerte Flakkbrua ble gjenåpna 28. september i 2001. Prisen var 105.000 kroner.
Teinefoss bru
I 1954 godkjente Fylkestinget i Aust-Agder planen om bygge ny bru oppe ved Slettene. Men allerede året etter ombestemte man seg, og la en ny plan med ny bilvei på vestsida av elva ned forbi Teinefossen. Dermed ble det ny bru her.
Veistrekninga og brua kosta 587.000 kroner, og ble bekosta av fylket og kommunen.
Teinefossbrua ble åpna for biltrafikk 1. desember i 1957.
Med åra ble den tillatte høyda for lastebiler for lav. Tømmerbiler, og trailere til KOAB på Flakk, klarte ikke å komme under tverrbjelkene kun 3,9 meter over kjørebanen. I 2003 ble kjørehøyda heva til 4,7 meter. Statens Vegvesen sto for mesteparten av utgiftene. Og arbeidet ble utført av KOAB til kostpris, med Harald Moldal og Knut Solås i spissen.
På brua kan man stå å nyte utsikten til den ni meter høye Teinefossen, som på det meste har ei vannføring på over 600.000 liter i sekundet.
Slogedalsbrua
Her mellom Slogedalen og Årdalen kom det første brusambandet over Tovdalselva i Birkenes. Det var innflytteren Torstein Håkedal som først fikk på plass en taubane over elva rundt 1900.
I 1957 kom det ny bilvei forbi Slogedalen. Behovet for brua minka, og forfallet starta. Rundt 1970 ble brua stengt.
I en gammel avisartikkel skrevet av Arnt Aardalen (Fædrelandvennen 25. februar 1958) kan man lese om bygginga av brua: «Torstein Håkedal var en ein oppfinnsom kar. Han kjøpte ein gamal skuterigg av skipsreidar Bang i Grimstad. Ein annan skuterigg fikk han kjøpe i Lillesand. Dei rakte wirene opp, surra fleire saman og batt dei så saman med telefontråd. Håkedal, saman med sonen Jørgen og eit par andre av gutane, strekte nå over to wirere, eit spenn på 60 meter. På vestsida var det eit fjell å feste i, men på aust-sida laut dei bygge stein-kar til feste».
På ettersommeren i 2005 kunne brua gjenåpnes med pomp, prakt og folkefest, etter en imponerende stor dugnadsinnsats.
Brua måtte også repareres etter storflommen i 2017, og ble «nyåpna» i september 2020.
Slettene Bro
I bygda kalles fortsatt denne brua for Hagestadbrua.
Brua over elva ved Slettene ble åpna i 1909.
– I 1907 ga fylkestinget 1/3 bidrag til «Anlæg av Vei fra Hagestad til Slettene med Bro over Elven ved sistnævnte Sted». Lengde av bru med tilstøtende vei 74 meter, total lengde av anlegget 908 meter. Kostnad kr. 19 000,-. Anlegget ble avlevert til offentlig vedlikehold 29. juni 1909, opplyser Åsmund Knutson.
Med åra ble brua stengt for biltrafikk, og etter hvert også for de som gikk til fots eller sykla. I 2012 ble «Venner av Slettene Bro» danna. Året etter ble brua gjenåpna for «myke» trafikanter. Det skjedde etter at det var skaffa penger, og masse ildsjeler hadde langt ned en imponerende dugnadsinnsats med restaureringa.
Allerede på slutten av 1860-åra var det ferjested på Hagestad. Det var bøndene på Mosfjellheia som hadde behov for å komme over elva. Det samme hadde de i Pråmsnes.
Tjærestrømbrua
Det var Adolf Aanesland som fikk bygd denne brua over elva ved Kjærestrøm. Den stod ferdig i 1960.
Han hadde tenkt å bruke vaierne fra Senumstad gangbru, da den ble revet, men de var for svake til hans bruk. Det var ei bilbru han måtte ha, skriver Åsmund Knutson etter å ha snakka med Adolf.
– I stedet fikk han kjøpt kabler fra taubanen Hunsfoss–Ålefjær, som ble demontert i den tida. Det var kraftige saker. De var laget med not og fjær, og vridd etterpå. Vaierne festet han i fjell på vestsida av elva, og ankra dem i jern og betong på østsida. Han ville gjøre arbeidet sjøl.
– På forhånd hadde Adolf Aanesland reist rundt og studert slike broer på Sørlandet. Etter at brua var ferdig, fikk han ingeniør Bjarne Aanesland til å kontrollere og teste den. Ingeniøren beregnet brua til å kunne bære ei last på 18-20 tonn. Deretter testet de den med en 5-tonns lastebil fullasta med sand. Det gikk fint.
Senumstad bru
Denne brua stod ferdig i slutten av august i 1957. Hovedspennet er på 93 meter, og har to korte sidespenn på 7,5 meter.
I 1928 ble det åpna ei hengende gangbru over Senumstadfjorden. Denne ble oppført av Kristian Nesbu, sammen med masse dugnadsfolk. Bakgrunnen var at foreldrene måtte følge skolebarna over elva både sommer og vinter, skriver Åsmund Knutson. – Om sommeren gikk elva full av tømmerstokker, som kunne være livsfarlige når elva var stor. Da kom stokkene farende i stor fart. Om vinteren kunne de aldri være sikker på at isen var sterk.
Denne brua var i bruk til dagens bru kom.
Det var også mye ferjing av folk, fe og biler over elva på Senumstad. Ei «fellesordning» med ferging kom i gang i 1908. Da kosta det 50 øre for en mann med hest å bli ferja over. Også ferjinga holdt på til dagens bru kom i 1957.
I disse dager er vedlikehold av brua ferdig, og den framstår vakker og i god stand igjen.
Tekst: Sigbjørn Tveite
Dronefoto: Terje Modal
