En motorsykkel fra 1929 var for kort tid siden gjenstand for en liten begivenhet i Speiderveien på Birkeland. En Husqvarna 250 kubikk, produsert og solgt i Sverige kom til Norge for mange år siden. Flere år senere lå hele motorsykkelen i smådeler i kasser, og var bortglemt. Disse kassene fikk så Benn Jørgen Smith interesse for, og kjøpte den 94 år gamle motorsykkelen.
Denne dagen i mai har de første motorsyklene allerede funnet asfalten, og mc-folket koser seg på veiene i moderne og dyre motoriserte kjøretøy. I garasjen hos Smith står det også en motorsykkel som skal ut på asfalten denne våren, men med en helt unik historie bak seg. Vi får også oppleve da Arne Løland starter sykkelen for første gang, men først må vi to timer tilbake i tid.
BUGNENDE GJESTEBORD. Fra venstre verten Benn Jørgen, Robert Birkeland, Kolbjørn Uldal, Paul Imenes, Aimee H Løland, kona til mekaniker Arne Løland.
BA blir invitert til et gjestebud med et bord som bugnet av mat, og seks trivelige personer til stede. Rundt bordet sitter også Arne Løland, tusenkunstneren i bygda. Uten han ville aldri denne 250 kubikk motorsykkelen sett dagens lys igjen.
Med Løland sin kunnskap og fortelling om jobben med 94-åringen, får vi et innblikk i hvorfor denne Husqvarna-maskinen fikk et nytt liv, og ikke endte på skraphaugen. I tillegg hadde verten og eieren av denne nygamle motorsykkelen, dokumenter og notater om dens historie og liv.
KUNSTNERISK. Bensintanken er original og er ikke malt opp eller pusset på, men er slik den så ut da den kom ut fra fabrikken 9.april 1929. Nærmest kunstnerisk, der den hvite delen av tanken ender ut med en vinge i enden.
– Jeg husker godt da jeg viste kassene med deler til Arne. Jeg var jo redd for at han ville si at dette ikke var mulig å få satt i stand igjen. Men ikke ett ord om alle de tusen delene i ulike størrelser. Bare med en kort kommentar etter få sekunder – «E kan se på boltene, mutterne og skuene at dette er engelske gjenger».
– Jeg var aldri i tvil om at jeg skulle få dette til, innleder Arne Løland. Det handlet for så vidt om man kunne erstatte eventuelle gamle deler, og det ordnet seg.
VIL DEN STARTE? Det er tid for å sjekke om doningen vil starte. Birkenes sin egen Reodor Felgen gjør klart. Med litt startgass rett inn i forgasseren, og noen tråkk på startpedalen, så kommer det noen slag fra motoren og plutselig sviver den 94 år gamle sykkelen. Ett vakkert lite øyeblikk inne i en garasje.
– Dette er den eldste mekaniske jobben jeg har hatt. Det var for så vidt ikke så veldig vanskelig, men noen utfordringer ble det jo. Spesielt når det gjaldt skruer, muttere og slike småting, så var de for rustne og gamle. Disse måtte jeg lage og gjenge opp igjen på nytt, og tilpasse både karosseri og motor.
– Jeg meldte meg inn i Husqvarna-klubben for å få litt informasjon og kataloger om deler. Denne motorsykkelen fikk kallenavnet «kattungen», men ingen kan riktig svare på hvorfor, av de jeg har snakket med.
FANTSTISK ARBEID OG NOEN ENDRINGER. Arne Løland var nødt til å lage til noen nye smådeler, siden det originale var rustet i stykker. Her ser vi nærmere rundt motoren, som har fått litt nye justeringer av kyndige hender.
– Motoren er av engelsk merke og er en Jap-motor. Det viste seg at den originale sylinderen var borra opp så mange ganger, at jeg nesten ikke fikk brukt den. Men med litt fintfølelse gikk det til slutt. Stempel-fjørene til denne fant jeg borte i Australia, og fikk dem tilsendt derfra via bud.
– Sykkelen er så og si original, men litt måtte jeg endre og lage på nytt. Jeg har satt på en dynamo fra Tyskland. Før var det batteri, men det ville ikke vært så smart nå. Så lagde jeg ei egen kjedekasse, som ikke var der fra før av.
– Dekkene er fra Viking og Norge, og er originale slik sykkelen står i dag.
– Hvor lang tid har du brukt på dette arbeidet, som man jo ikke kan si er hverdags?
– Nei det er jeg litt usikker på, men jeg har nok brukt mellom 50 og 100 timer ett sted, kan Arne fortelle.
LYKT MED BLENDER. På motorsykkelen er det en vaier som går fra styret ved høyre håndtak, inn i lykta. Vaieren drar så i en tråd inne i lykta, der en hempel drar frem og tilbake for å blende eller ikke.
– Motorsykkelen kom til Gran på Hadeland i gamle Oppland kommune, og skulle ende opp i slekta vår. Mange år senere i 1979 ble sykkelen som da var 50 år, solgt til Øvrebø, til Anders T. Wehus som var innehaver av Herefoss Landhandel rett etter krigen.
KLEDD FOR ANLEDNINGEN. Med en gammel skinnjakke, hatt og solbriller poserer en stolt eier av kjøredoningen.
– Rundt år 2000 fikk Anders Smith her på Birkeland tak i sykkelen som da bare lå i kasser. Så fikk jeg kjøpt den etter hvert.
– Så spurte jeg Arne Løland om han kunne tenke seg å sette sammen sykkelen igjen, å få den på svev. Men der var svaret nei, for det hadde han ikke tid til.
– Så etter ei stund kontaktet jeg Arne igjen. Da svarte han om jeg kunne skaffe han en tilhenger med hestemøkk, så skulle han tenke på saken.
– Ikke lenge etterpå kjørte Robert Birkeland opp en konteiner til Arne, med 12 kubikk hestelort til Herefoss. Da var avtalen i boks og Arne kom og hentet delene. Og som sagt, han kikka bare kort oppi de ulike kassene, registrerte fort det som lå der, og sa at dette skulle gå greit.
Torsdag 26. april i år dro Benn Jørgen opp til Arne og hentet sitt nye klenodium. Og bygda har definitivt fått ett nytt veterankjøretøy, av den sjeldne sorten.
