Lisa Carroza: – Tenk at vi på en så liten plass som her, har så mange forskjellige mennesker

 

På Folkefesten i gymsalen på Engesland skole 17. mai var det Lisa Carroza som holdt dagens tale.

 

BA har fått velvillig tillatelse til å publisere talen:

 

Kjære alle sammen, gratulerer så mye med dagen!

Endelig er dagen her, min favoritt dag gjennom hele året, nemlig 17. mai.

Jeg syns det er veldig stas, men også litt skummelt å stå her å tale for dere i dag. Jeg må si jeg ble ganske overasket da telefonen kom, og jeg ble spurt om å holde årets 17. mai tale, men, jeg ble jo veldig glad og rørt også. Tenk det, idag er min sønn sin første av mange 17.mai feiringer, og akkurat i år får jeg holde selveste 17.mai talen for dere. Stor stas i heimen idag.

I dag feirer vi grunnloven vår, som ble satt sammen og skrevet av 112 menn på Eidsvoll 17.mai 1814. Den er bygget opp på idealer som likhet, frihet og kjærlighet for det flotte fedrelandet vårt.

I dag er dagen vi skal hylle landet vårt, og tenke på hvor heldige vi er som har et så flott og trygt land å bo i. Vi feirer demokratiet, ytringsfriheten, likestillingen og tryggheten som vi har, men kanskje av og til tar litt for gitt.

17. mai er også dagen for å feire inkludering, mangfold og samhold. Dette er tre viktige ting, som Engesland er flinke til å feire og praktisere i hverdagen ellers også. Tenk at vi på en så liten plass som her, har så mange forskjellige mennesker, med så mange forskjellige personligheter, og likevel har det så flott som vi har det. Her spiller det ingen rolle om du er høy eller lav, tynn eller tykk, eller hvilke interesser du har. Vi tar var på hverandre, og passer på hverandre uansett.

Jeg husker da jeg flyttet hit i 2007, og trodde det hadde tørnet fullstendig for mamma. Første gangen vi kjørte oppover veien til Flateland, kunne jeg ikke se noe annet enn trær og mose, det føltes hvert fall slik. Uansett hvor hardt jeg prøvde, kunne jeg ikke begripe at det skulle være nok mennesker her oppe til å fylle en hel skole, men det var det jaggu med.

Det var stor forskjell på å bo her blant trær og busker, enn det var å bo sentralt i byen. Jeg var vant til boligfelt med mange barn rett utenfor døren, skole og butikk med gåavstand, og helt ærlig, så tok det litt tid før jeg klarte å trives her. Jeg syns plassen var for liten, med for lite mennesker. Jeg likte heller ikke at her på Engesland, hang vi utenfor asfalten. Den likte jeg best å ha under fotsålene. Kanskje ikke så rart at jeg og søstrene mine ble kalt byfiser av og til?

Årene suste forbi, og etter 5 år skulle vi flytte tilbake til byen igjen. Det var først da jeg kjente på hvor glad jeg var blitt i bygda, og alle menneskene som bor her. Det er fort gjort og bli litt blind på veien, og ikke se hvor greit man egentlig har det, før ting skal endre seg. Jeg ønsket ikke å flytte tilbake til store skoler, upersonlige forhold til lærere og elever, og å bare forsvinne i mengden igjen. Jeg ville heller ikke flytte fra vennene mine, de gode lærerne jeg hadde, og gutten jeg var innmari forelsket i. Kanskje noen som vet hvem jeg snakker om?  Hehe.

Men, til byen flyttet vi likevel, og nok en gang var jeg byfis. Men det varte ikke så lenge denne gangen, og det kan vi takke datingappen tinder for. Her står jeg noen år senere, boende på gård med gutten jeg ikke ville flytte ifra, med vårt første barn, og en flokk med dyr. Så nå er jeg kanskje litt mer bondeknøl enn byfis, og det liker jeg.

Jeg elsker at jeg bor på en trygg plass, hvor menneskene rundt meg tar vare på hverandre, og inkluderer alle i tingene som skjer rundt oss. Jeg elsker at vi er så mange forskjellige mennesker som passer så fint sammen, og at vi stiller vi opp for hverandre, og hjelper til der vi kan. Jeg er stolt over å si at Engesland er bygda mi, og at dette er plassen barna mine skal vokse opp.

Så kjære Engesland, takk for at dere gjør bygda vår så flott, og for at dere har tatt så godt imot meg. Og ikke minst, for at dere alle er akkurat den dere er.

Dette har jeg aldri gjort, men dere har absolutt vært det beste publikumet å debutere for! Jeg er veldig takknemlig for tilliten.

Og med det vil jeg gratulerer nok en gang.

Gratulerer med dagen til deg som reiser på jobb hver dag, og til deg som er hjemmeværende.

Gratulerer med dagen til deg som «bondeknøl» og til deg som er «byfis».

Gratulerer med dagen til deg som går på skole, og til deg som går i barnehagen.

Gratulerer med dagen til deg som sliter i det stille, og til deg som gjør en innsats for at andre skal ha det bra.

Gratulerer så mye med dagen, alle sammen!