Gode naboer lafter gapahuk til Haustarfjellet

LAFTERNE. Fra venstre Erling Risøy, kursholder Leif Sakariassen, Tormod Amundsen og Oddbjørn Sæther. (Trond Viggo Birkeland var ikke til stede da bildet ble tatt).

– Vi begynte tidlig på våren i fjor. Vi tar det som et laftekurs, og har holdt på hver torsdag kveld, stort sett gjennom hele året, forteller Erling Risøy som er husvert for byggeprosjektet og laftegjengen under arbeidet.

Gapahuken blir på 2,5 x 3,5 meter. Det skal være benker inni og det skal det være plass til 17 personer. Byggverket skal utstyres med torv på taket og et bjelkelag med bord på gulvet.

– Den er stort sett ferdig i kveld. Så er det bare monteringa igjen. Med tre mann så monterer vi gapahuken på stedet på tre timer sier kursholder og lafteekspert fra Vennesla, Leif Sakariassen.

Da BA var innom for noen uker siden, holdt de på med siste finpuss på verket. Det var kun øverste halvdel som var montert. Nederste halvdel lå stablet og nummerert ved siden av.

Dette gjøres for å få en bedre arbeidshøyde. Alle stokker er merket, og det er et 50 delers puslespill som skal monteres på plassen.

Etter planen skal gapahuken reises på Haustarfjell i løpet av våren. Det er nesten slik at materialene kommer hjem igjen da. De er av det særdeles kortreiste slaget. De er nøye utvalgt til oppgaven på Have, og skåren på saga til Sigmund Håbesland.

– Det er nøye utvalgt seinvokst furu, som er omtrent 120-150 år gammel. Seinvokst furu. Det skulle være kortreist og bærekraftig, sier Erling.

Det er et presisjonsarbeid med mye måling. Erling forteller at stokkene er 6 tommer brede og 12-14 tommer høye. Ingen av dem er like, og de er tykkere i rot enn i toppen, og ligger annenhver gang, rot mot topp.

Fortell litt om hvorfor dere satte i gang med dette prosjektet.

– Vi var noen kamerater her som gjerne ville lære å lafte. Det sosiale aspektet har en sentral rolle. Vi liker også tanken på at allmennheten kan få glede av dette. Det er tre ting i en smekk for oss sier Erling.

Kurskvelden starter i halv fem tida og de holder på til i halv ti tida, bare avbrutt av en liten matpause.

– Når de kommer ut etter matpausen er de vanskelige å stoppe, sier Leif som selv har lafta i 30 år, og har to laftekurs gående samtidig.

Om de er helt utlært trekker laftelæreren litt på.

– Nja, de er ikke verre enn andre i hvert fall ler han.

Slik han ser det er kursdeltakerne nå kommet i rett laftealder.

– Det vil si rett over 50 år, altså like etter vedalderen skyter han inn.

– Det er trivelig å komme inn her og jobbe med dem. Jeg tror «forra» gjør noe med oss. De er greie elever og blir tamme i furustøvet, sier lafteeksperten.

– Det er både godt og vemodig å avslutte byggeprosjektet, så nå er vi ledige for nye oppdrag avslutter de gode naboene, og flittige lafterne.