Som utgående lokalpolitiker kan man tillate seg å tenke høyt. Også om utfallet av valget til høsten. Mandag 11. september skal innbyggerne i Birkenes velge 21 nye tjenere for folket, dvs. et nytt kommunestyre. Hvem som bli ordfører, avgjør de 21 gjennom innbyrdes tautrekking etter at valgresultatet er klart. Kjøttvekta – antall stemmer – veier tungt. Men også list, psykologi og personkjemi kan avgjøre hvem som blir bygdas neste ordfører.
Men én ting av gangen. Sittende ordfører Gyro Heia spår at lokalvalget høsten 2023 blir et vindkraftvalg. Det tror jeg hun får rett i. De fleste partilistene blir trolig rammet av at vindkrafttilhengere og -motstandere mobiliserer. Dermed kan kumuleringer og sleng-stemmer endre rekkefølgen på navnene. Det skjedde i stor utstrekning i 2019. Det er grunn til å vente enda flere endringer på listene i år. Dermed må vi følge med på både mandatfordelinga partiene imellom og hvem som blir valgt inn.
Valgvind
Samtidig er ikke alle innbyggere like opptatt av vindkraft. Disse velgerne vil stemme som de alltid har gjort, etter magefølelsen valgdagen, eller de blir påvirket av valgvinden som blåser over landet. Denne nasjonale valgvinden tror jeg blir enda mer utslagsgivende enn striden om vindmøller. I Birkenes er det først og fremst Høyre som ligger an til å nyte godt av den. Derimot er Arbeiderpartiet og Senterpartiet svekket nasjonalt siden forrige lokalvalg. Det kan slå ut hos oss. Hvis SV stiller liste i Birkenes, kan partiet bli valgets overraskelse. Nasjonalt gjør SV det godt, og det vil hjelpe partiet lokalt. Mitt stalltips: Følg med på SV!
Maktslitasje og personlig appell er x-faktorer. Gyro Heia (Sp) og Anders Christiansen (Ap) har vært ordfører respektive varaordfører i fire år. Vil velgerne anerkjenne den innsatsen disse to har lagt ned? Eller vil de bli rammet av at folk ønsker et skifte? Er Arild Windsland (H) et tillitvekkende alternativ? Kan det komme en ordfører fra et annet parti som følge av alliansebygging og kompromiss mellom de nye partigruppene?
Kristelig Folkeparti
Mitt eget parti, Kristelig Folkeparti, spiller ei nøkkelrolle i denne valgthrilleren. I skrivende stund har ikke partiet nok kandidater til å stille liste. Men arbeidet med å kontakte folk pågår intenst. Dersom KrF ikke lykkes, blir KrF «sine» mandater fordelt på de andre partiene. Siden MDG heller ikke stiller liste i år, er også disse stemmene i spill. Hvilke partier som vil tjene på dette, er uvisst. Mest spennende blir det likevel dersom Kristelig Folkeparti greier å stille liste innen fristen 31. mars klokka 12.00. Tradisjonelt har KrF vært et stort parti i Birkenes. Ved flere kommunevalg har KrF fått 20 prosent eller mer av stemmene. Etter valget i høst kan Kristelig Folkeparti bli det nest største partiet i kommunestyret, etter Høyre. Det betyr videre at KrF som sentrumsparti kan styre valget av ordfører – eller posisjonere seg sånn at det blir KrF-ordfører i Birkenes de neste fire åra. Det forutsetter at partiet greier å stille liste.
Som avdanket, fallert og utgående folkevalgt tillater jeg meg å spekulere. I Kristelig Folkeparti er det riktig nok ikke god tone å inngå veddemål. Vi tar ut alt vårt behov for spenning på basarene på bedehuset. Likevel skal du få lov til å minne meg på nedenstående Lotto-rekke når stemmene er telt opp etter valget i høst. Tallene angir antall plasser i kommunestyret: Høyre (7), KrF (4), Senterpartiet (4), Arbeiderpartiet (3), Frp (2), SV (1). Et sånt utfall åpner for flere typer samarbeid om ordfører-vervet. En ordfører må ha minst 11 mandat i ryggen for å bli valgt. Her er noen aktuelle kombinasjoner: H+KrF+FrP (13), H+KrF (11), H+Sp (11), KrF+Sp+Ap (11) og KrF+Sp+Ap+SV (12). En thriller? Uten tvil!
Torbjørn Bjorvatn (KrF)
______________________________________________________
Dette er et eksternt innlegg. Standpunktene er skribentens egne.
