– Det er moro å få se bilinteressen og prosjektene hos ungdommen vokse og gro her i bygda vår.
Folkehøgskolen Sørlandet kan skilte med mange fine linjer, men den jeg har sett nærmere på denne gangen er linjen som heter Bil og Motor.
Det er en regntung ettermiddag at jeg og min datter parkerer utenfor Folkehøgskolen på Birkeland. Men en ting er sikkert, når vi møter linjelærer Jens Petter er det ikke mye som er grått og trist lenger. Jens Petter er en mann som det absolutt ikke finnes noen tvil om at er glad i faget sitt.
Han er utdannet bilskadereparatør og man merker kjapt at han er opptatt av at elevene skal ha det bra på skolen.
Vi får bli med Jens Petter å se kafeen demmes en kjapp tur først. Her har det virkelig blitt lagt ned mye arbeid. På loftet på skolen har de rigget til kafe. Det er mange kule elementer som pryder rommet, og det hele ser utrolig bra ut. Tenk så koselig å ha en plass å trekke til hvor man kan få kjøpt seg en kopp kaffe, senke skuldrene og være sammen med venner. Det er tydelig at det sosiale er i fokus her, heldigvis! For det er så utrolig viktig, spesielt i en setting som dette. Man hører jo ofte historier fra dem som har gått på folkehøgskole, og det er jo historiene om det sosiale som blir gjenfortalt som de gode minnene.
Elevene på Bil og Motor har med egne biler de jobber på gjennom året på Folkehøgskolen.
I år er de 14 elever, og vi får treffe flere av elevene og de holder ivrig på både i verkstedet og i lakkboksen. Jentungen syntes nok det luktet litt vel mye i rommet vet siden av lakkboksen, så turen ble kjapp. Men du vet hvordan det lukter, lukten av fersk billakk, – det er i grunn ikke så verst vil jeg tørre å påstå.
Lukten av verksted er jo definitivt til stede her også, det er nydelig. Det jobbes alle veier. I hver en krok foregår det noe. Det er en bil i lufta på den ene løftebukken, det sveises i ett hjørne og skrus i ett annet. I verkstedet er det to løftebukker, dekkomlegger, avbalanseringsmaskin og fire sveiseapparater og mye mer tilgjengelig for elevene fra morgen til kveld. Altså her kan du virkelig lære det å arbeide med bil.
Til og med smie har verkstedet. Det er fra tiden før Bil og motor linjen ble opprettet i 1980, da var det smie der det nå er verksted. Bygget er blitt utvidet og er mye større en det var på den tiden. Folkehøyskolen på Birkeland har den eneste Bil og Motor-linjen i landet, så vidt meg bekjent – så det at det er 14 elever på linjen betyr at de er heldige. For det er som oftest mellom 30-50 søkere hvert år.
På kveldene er det ofte samling i sofakroken på verkstedet – det er tydelig at dette er en sammensveiset og fin gjeng. Det gleder meg å se.
Ei av jentene på linja, Elisabeth – forteller at de har det veldig gøy sammen på linja. Og at selv om alle har samme interesse, er det veldig ulike nivåer. Dette bidrar til godt miljø og at det er inspirerende med de som kan mye. «Det er en som er ekstremt god på motor, som kunne mer enn vikarlæreren vi hadde en stund, det var gøy», forteller Elisabeth. Hun forteller også om en rotekopp som er god på sparkel og lakkering og en selvstendig som lærer underveis, som hun lar seg inspirere av. Så er det elever som er mer nybegynnere. Men alle lærer mer og har fått mer erfaring og kunnskap gjennom høsten og vinteren.
– Det er veldig gøy å kjøre gokart med klassen, det har vi gjort to ganger, og alle får konkurranseinstinkt og det går fort.
Bil og motor-linjen kan også friste med linjetur til Tyskland.
Tyskland har jo Motorworld, Mercedesfabrikk, Porschemuseum og biltreff som så absolutt vil kunne treffe de fleste bilinteresserte i en eller annen grad.
Men så skal det også nevnes at ett år på Folkehøgskolen ikke er gratis, totalprisen er faktisk på 126 900 kroner, men da har du jo linjetur, fellesturer, kost og losji, og selvfølgelig alt i verkstedet, inkludert i prisen.
Det faglige til side – sava så gøy det er når skolen starter utpå seinsommeren og vi får enda mer mangfold til bygda vår! Det er jo ikke akkurat som om vi er i tvil om at enkelte biler tilhører Bil og Motorlinja ned på Folkehøgskolen.
Det er moro å få se bilinteressen og prosjektene hos ungdommen vokse og gro her i bygda vår. Det at det fortsatt finnes ungdom som gleder seg over å skru på både haug gammelt, gammelt og delvis nytt er fantastisk! Tenk om det bare hadde dødd ut, som de gamle bilene gjør i takt med at nye biler inntar markedet og bilparken.
Selv om det er verktøy til å kunne ha ganske så moderne biler i verkstedet her på bil og motor-linja, så er det ikke her du finner elbiler. Det er nok ikke elbilene som er grunnen til bilinteressen til denne ungdommen. Nei, her på skolen er det Toyota Celica, Porsche 924, det er Ford av forskjellige slag, BMW, men jaggu er det ikke også en Volvo L3314N, jepp – ei feltvogn rett og slett.
Eieren heter Hans og vi har, takket være teknologi fått pratet litt sammen i juleferien.
Han kaller Volvoen sin for Ove, som er oppkalling etter hans bestefar. Hans forteller meg at det var vanlig under andre verdenskrig at man kalte bilen sin opp etter familiemedlemmer eller kjærester/kone, Så da Hans satt der med sin grønne bil måtte navnet bli Ove. Selv om bestefar hans bare er en ungfole på 60, og ikke fra andre verdens krig.
Hans er nok ikke i selskap av alt for mange 20-åringer når det kommer til interesser som historie, den andre verdenskrig og den kalde krigen. Så var det klart av når den gamle Volvo felten med sin 4×4 kom for salg, var det bare for Hans å handle.
Når jeg sier at den Volvoen de fleste kjenner til er toførren får jeg beskjed om at 240n ikke kan kjøre steder der Ove kan!
Men vi gleder oss stort over å ha Folkehøgskolen her på Birkeland, med alt den gir oss her i bygda vår – rånere og alt!
Tekst: Tina Helén Tveito Sondresen
Foto: Tina Helén Tveito Sondresen / Folkehøgskolen Sørlandet
