Jeg leser i Agderposten torsdag 15. desember om tobarnsfaren som har solgt både TV og seng for å få mat til barna.
Hvem skulle trodd at det var en Arbeiderparti-mann som er statsminister her i dette landet.
Han hadde rett sønnen min, da han spurte hvem jeg stemte på ved Stortingsvalget. Da jeg sa at jeg stemte på Støre, sa han: – Støre er ingen Arbeiderparti-mann.
Nei, han er ikke som Gerhardsen og Bratteli. Hvor finner vi slike folk som de? Skal vi prøve Rødt?
Hva koster det den norske stat med all denne reisinga rundt i verden? Er det nødvendig?
Er Norge et rikt land? Da kan kanskje de små i samfunnet få en slant. Men dere får kanskje ikke noen stjerne i boka for å hjelpe de.
Denne mannen som Agderposten skriver om, skal få 1500 kroner av meg. Jeg er ei gammel dame på 93 år, har 6 barn, 14 barnebarn og 15 oldebarn. Ingen av de har noe imot at jeg vil hjelpe andre.
Jeg har alltid arbeidet. Først på «Glassfiberen» til leddgikta tok overhånd. Så begynte jeg å kjøre taxi, det holdt jeg på med til jeg ble 69 år.
Jeg har vært heldig som alltid har hatt mat til barna mine. Og ingen av barna mine er arbeidssky. Takk for det!
Jeg hadde ei god venninne, som het Helga. Ho var fra Setesdal. Ho sa ein gong: – Det var ei møykjedde (gammel jente) i Setesdal, ho hadde levd som ein rev heile sitt liv. For det var så gjevt å døy rik. – Kyss meg i raua, var Helgas kommentar.
Jeg er enig. Det var den samme Helga som slo i hjel reven da han ville inn i hønsehuset. Ho var ei tøff dame.
Jeg håper neste regjering tenker på de små i samfunnet.
Det er med glede jeg gir denne familien disse pengene. For jeg kan ingenting ta med meg dit jeg går.
Jeg behøver ingen penger når jeg ved «porten» står.
Beste julehilsen fra ei bestemor på Birkeland!
Sigfrid Håkedal
______________
Leserinnlegg
