Når dette skrives, er første kampen i fotball-VM 2022 i Qatar akkurat spilt. Et historisk VM har fått en historisk start, vertsnasjonen ble totalt utspilt og tapte åpningskampen, det har aldri skjedd før i historien. Kanskje er dette et varsel om at dette ekstremt omdiskuterte fotball-VM blir en fiasko for landet som trolig har brukt rundt 2 300 milliarder kroner på dette forsøket på sportsvasking.
Åpningsseremonien var jo som ventet av det spektakulære slaget med voldsomme lysshow, fyrverkeri og kjendiser som kastet glans. Dette gikk bra for dette er ting man får kjøpt for penger, sportslig gikk det langt dårligere, noe som viser at selv om man har ubegrensede økonomiske ressurser så har ikke denne voldsomme 12 år lange satsingen på bygge opp et solid landslag båret frukter. Allerede etter første omgang var flere tusen av de 67 000 tilskuerne dratt og utover i andre omgang forlot hjemmepublikum stadion i horder til tross for at hjemmelaget kun lå under 0-2. Dette er trist å se for en fotballfan, spesielt med tanke på at de konkurrerte om tildelingen av VM med land som USA og Australia. Dette er folkerike land som er kjent for en befolkning som går «mann av huse» på store sportsarrangement og i tillegg har nødvendig infrastruktur for å ta imot mengder av tilreisende.
Mye er skrevet om denne katastrofetildelingen tilbake i 2010, og heldigvis er mye av grumset avslørt. Faktisk er det slik at av de 22 representantene som stod for tildelingen, så er 16 stykker av dem suspendert, siktet eller dømt og fengslet. Det skremmende er at ledelsen i FIFA fortsatt forsvarer valget. Hvordan er det mulig?
Mitt første møte med fotball VM var Italia VM i 1990, jeg elsket det fra første stund. Her fikk man se alle stjernene man leste om i blader og hadde plakater av på gutterommet, til og med noen man hadde sett på tippekampen på NRK. Store oppgjør med mange stjerner, ikke minst Diego Maradona, og flere spennende straffespark konkurranser. Gjennom årene er det blitt flere VM, flere fantastiske minner og noen av dem inkluderer til og med norsk deltakelse. Gjennom disse årene har fotballen vokst seg stor, først til å bli verdens største idrettsgren, så større enn alle andre idretter til sammen, før den nå nærmest er en krysning av kulturell kraft, hyperkommersiell underholdningsindustri og geopolitisk smøremiddel. Jeg liker hvordan banene det spilles på blir bedre og bedre, spillerne blir raskere og mer tekniske og hvordan baller, sko og annet utstyr gjør fotballen raskere og vakrere å se på. VAR har jeg et hat/ elsk forhold til, noe som gjør at jeg ikke er helt komfortabel med det enda. Kommersialiseringen og den evige karusellen hvor mer og mer penger puttes inn i fotballen liker jeg aldeles ikke, og nå topper det seg med dette VM i Qatar.
Jeg håper, selv om jeg aldeles ikke føler meg trygg, at fotballen og FIFA nå har nådd sitt absolutte bunnpunkt. Jeg ser også flere eksperter uttaler at de slett ikke er sikre på at Qatar får det ut av dette som de hadde tenkt, om de rett og slett vil tenke etter VM «var det egentlig verdt det?»
Det er lov å håpe.
Noen vil sikkert spørre seg, er dette noe å bruke spalteplass på i ei lita lokalavis? Jeg mener når vi faktisk er havnet der vi er, at 75 prosent av alle fans innen verdens største idrett må spørre seg om dette er noe man skal se på TV, og undersøkelser viser at ca 25 prosent av norske fotball fans velger å boikotte hele VM, så mener jeg faktisk at man må bruke alle kanaler for å nå ut med denne galskapen slik at dette ikke skjer igjen. Det sier faktisk litt når sportsjournalisten og Nordens fremste fotballekspert Erik Niva lurer på om det nå er best å legge ned hele fotball-VM for godt.
Da er det langt hyggeligere det som skjer innen fotballen lokalt. Sesongen er avsluttet og flomlys turneringen er vel blåst. De minste har hatt sine pokalfester og fått diplomer, de litt eldre har hatt banketter hvor toppscorere, årets spillere og FairPlay priser er delt ut. Trenere er takket for sin innsats. De fleste har nok vært med på både opp- og nedturer, men dette er i det minste ekte, sann fotball, som det har vært en fryd å stå på sidelinjen å se og heie på. Det er også gøy å se på fremdriften på dugnadsarbeidet med fundamentet til den nye hallen i idrettsparken, dette er imponerende arbeid som legges ned. Birkenes IL er virkelig noe for bygda å være stolt av.
Heia BIL og heia England!
Bjørn-Tore Hovland
______________________________________________________
Dette er et eksternt innlegg. Standpunktene er skribentens egne.
