Konsesjonssøknad for solkraftanlegget på Tveide ble sendt til NVE sist fredag.
– Det er en milepæl for oss, sier Trygve Raen i Birkeland Solkraft.
Han forventer en behandlingstid på konsesjonssøknaden på om lag 6 måneder. Men det blir seks aktive måneder. Nå venter detaljplanlegging og innhenting av tilbud fra underleverandører slik at investeringsbeslutningen er klar når de får svar på søknaden. Solkraftanlegget vil bestå av 15-18.000 paneler. I første omgang er de planlagt sørvendt, men det vurderes også øst/vest alternativer. Sørvendte paneler gir totalt mest produksjon, mens øst/vest alternativet vil gi en jevnere produksjon.
– Vi er det andre solkraftverket i landet som har søkt om konsesjon, og om det blir realisert blir vi det største, sier Raen.
I konsesjonssøknaden heter det; Birkeland Solpark AS søker om tillatelse til å bygge ut et solkraftverk på inntil 10 MWp på Tveide i Birkenes kommune i Agder. Agder Energi Nett AS, som er netteier i området, har bekreftet ledig kapasitet til å kunne mate produksjonen ut på distribusjonsnettet. For å få til dette må det etableres en jordkabel fra solkraftverket til en ny nettstasjon som bygges ved eksisterende 22 kV kraftledning som går rett nord for planområdet.
Utbyggingen av solkraftanlegget er et samarbeid med grunneierne Magnus Tveite og Grunde Høygilt. Solkraftverket er forventet å produsere om lag 10 GWh årlig. Dette tilsvarer det årlige energiforbruket for mellom 500-600 husstander. Det er planlagt et sørvendt bakkemontert solkraftverk med fast montasjevinkel.
Trygve Raen ser optimistisk på veien videre.
– Ingenting tilsier at dette ikke skal bli en realitet, sier han. Vi opplever et stort positivt engasjement fra politikere og administrasjon, både lokalt og på fylkesnivå. Nå håper vi på positivt svar i løpet av et halvt år, og går alt etter planen kan anlegget være oppe og i gang i 2024.
– Området er relativt flatt og det vil være minimale naturinngrep, sier Raen. Alt er reversibelt, og området vil beholdes som LNF-område. Vi gjør det til et bedre område. Grunneier vil ha sau der, det er en fordel for oss begge. For vår del holder det vegetasjonen nede, forteller han.
SØKNAD LEVERT. Torgeir Foss, Rune Sæterøy og Trygve Raen har på vegne av Birkeland Solkraftverk levert konsesjonssøknad for solkraftanlegget på Tveide.
Strømprisene nå er historisk høye, men Raen forteller at de ikke legger dagens strømpriser til grunn for investeringen.
– Dette har vi jobbet med i halvannet til to år. Da var prisene noe helt annet, og vi må anta at prisene skal ned igjen, sier han.
Raen håper å skape et utviklingsmiljø for solkraft på Birkeland, og han kan røpe at de allerede har begynt å se på andre områder i regionen for etablering av lignende solkraftverk.
I konsesjonssøknaden for solkraftanlegget begrunnes valget av området med følgende punkter.
– Gode solforhold.
– Ny kraftproduksjon vil være positivt for den aktuelle kraftledningen i området da det pr. i dag er et høyt forbruk av energi på kraftledningen mellom Birkeland og Lillesand.
– Kort avstand til eksisterende nett med bekreftet ledig kapasitet til å kunne ta imot kraftproduksjonen fra solkraftverket.
– Flatt terreng gir små inngrep utover selve solkraftverket
Med i konsesjonssøknaden foreligger det også en konsekvensutredning utarbeidet av Rambøll. Her er det vurdert konsekvenser med tanke på naturmangfold, vannmiljø, landskap, kulturminner og kulturmiljø, friluftsliv, naturressurser, forurensning, klimagassregnskap, naturfare og samfunnsmessige virkninger. Resultatet fra konsekvensutredningen viser totalt sett at prosjektet ikke vil gi store ulemper for miljø og samfunn.
Konsekvensgraden for de fleste områdene er vurdert til graden «ubetydelig» og «noe negativ» konsekvens. Sammenlignet med et nullalternativ hvor dagens bruk opprettholdes, er det vurdert at prosjektet vil være positivt med hensyn til reduksjon av klimagasser, ettersom anlegget vil produsere fornybar energi.
Videre er det lagt til grunn at en myr i planområdet kan reetableres noe som er positivt for klimagassutslipp og biologisk mangfold. For fagtemaet naturressurser vurderes også prosjektet å være positivt da det er planlagt å legge til rette for beitebruk i området, noe som er en endring sammenlignet med i dag hvor det i stor grad er drenert myr og skog.
For fagtemaene naturmangfold, landskap og friluftsliv er solkraftverket vurdert til å gi «noe negativ» konsekvens. En viktig del av vurderingen av konsekvens tar utgangspunkt i at kantvegetasjonen bevares langs Moelva og at området potensielt kan benyttes til beiteareal.
Risikoen for forurensing fra anlegget i driftsfasen er svært begrenset, men vannmiljø vurderes for å være særlig utsatt. Det er ingen registrerte kulturminner eller kulturmiljø i eller nær planområdet som kan bli berørt.
