Mange i Birkenes er opptatt av krigshistorie. De følger med på nettet, diskuterer med likesinnede og bruker tid på å besøke steder av krigshistorisk interesse i inn- og utland. I det hele tatt står krigen 1940-1945 sentralt i birkenesingenes kollektive minne og gir bygda en felles identitet. Alle sår er ennå ikke grodd. Ikke alle er så heldige å ha foreldre og besteforeldre som valgte riktig side. Mange fra disse familiene flyttet siden fra bygda. De eldste blant oss vet fortsatt godt hvem det gjelder. Heldigvis hører jeg aldri lenger noen som snakker nedlatende eller fordømmende om dem. Men det er ikke mange tiårene siden sånne utsagn fortsatt kunne lyde. Når slike ytringer kommer fra mennesker som har opplevd tortur på kroppen, kan vi likevel forstå det.
Landflyktige
Krigsminnene i Birkenes fra den annen verdenskrig gjør at vi kan leve oss inn i tragedien som nå utspiller seg i Ukraina. I sommer kom de første landflyktige her til bygda, og utover høsten er flere kommet til. Det dreier seg først og fremst om kvinner og barn. Mennene og de eldste sønnene må være igjen i Ukraina og holde samfunnet i gang og stå klare til væpnet innsats. I mitt nærmeste nabolag bor det nå tre ukrainske familier, den siste kom i forrige veke. Kona og jeg prøver så godt vi kan å få dem til å føle seg hjemme. Det gjør også de andre naboene. Disse landflyktige er hederlige og gode mennesker som uforskyldt har fått livene sine snudd på hodet.
Hobby
Min hobby er ikke krigshistorie. I stedet følger jeg nøye med på enkelte dagsaktuelle konflikter. Jeg gransket krigen i Ukraina i 2014 nøye. Når tøværet i Nord-Korea brøt ut i 2018, satte jeg meg daglig inn i rapporter fra den koreanske halvøya. Jeg har også reist mye. Jeg besøkte Ukraina høsten 2014 og oppholdt meg i tre veker i områdene som nå utgjør frontlinja mellom de ukrainske og russiske styrkene. I Nord-Korea var jeg to ganger i 2019. Nå er turen kommet til Ukraina 2022. Jeg har foreløpig ikke reiseplaner, men følger utviklinga på slagmarken dag for dag, kilometer for kilometer.
Isolasjon
Det som slår en, er Putins åpenbare feilvurderinger. Jeg tilskriver det isolasjonen til en enevoldshersker. I en politisk ledelse hvor bare ett syn får råde, oppstår uvegerlig isolasjon. Og med isolasjon mister lederne kontakten med omverdenen. Analysene deres bygger på feilaktige antakelser. Grunnlaget for beslutningene blir uthulet. En kritisk stemme med russisk bakgrunn sa det sånn før helga: «Putin fører ikke krig mot Ukraina, men mot virkeligheten.»
Heldig
Jeg er så heldig at jeg får sitte i herredsstyret i Birkenes. Det vil si, i hverdagen oppleves det mer som et slit og ei plikt enn som et glansfullt frynsegode. Kontrasten til festsalene i Kreml er stor. Mens de folkevalgte i Birkenes flokker seg i gymsalen på Engesland skule, i Torsbuhallen på Herefoss og i kantina på kommunehuset, ser vi på fjernsyn at de russiske lederne nyter adskillig gunstigere vilkår. Likevel er jeg heldig. Jeg er valgt inn på et lovlig mandat – fritt for mistanke om korrupsjon og manipulasjon. Jeg er valgt inn av sambygdinger som kjenner mine sterke og svake sider – det er et uttrykk for tillit til meg personlig og til partiet jeg sitter for. Vervet gir få muligheter til å berike meg selv eller hente ut personlig gevinst – det gir troverdighet for at jeg arbeider for fellesskapet og ikke for meg selv. Derfor vil jeg heller være kommunepolitiker i Birkenes enn makthaver i Kreml.
Forankret
Derfor skal vi også sette lokaldemokratiet i Birkenes høyt. Prosessene er tungrodde. Handlingsrommet er lite. Ansvarsforholdene uklare. Men det er trolig en pris vi må betale for å unngå å ende opp som i Russland. I Birkenes er politikerne forankret i folkedjupet. Kontaktflata er brei. Og når prosessene av og til tar tid, er det for at mange røster skal få slippe til. De folkevalgte i Birkenes bruker mye tid – godt støttet av administrasjonen og andre fagfolk – på å se vanskelige spørsmål fra ulike synsvinkler. Det er det motsatte av enevoldsmakt.
Torbjørn Bjorvatn (KrF)
______________________________________________________
Dette er et eksternt innlegg. Standpunktene er skribentens egne.
