Nylig ble vi politikere presentert sluttrapport for prosjektet «tilpassing av HDO-boliger». (Heldøgns omsorg). I denne rapporten ser vi at ombyggingen til slutt kom på ca 7,5 millioner kroner. Prosjektet har etter hvert blitt en god del dyrere enn først planlagt. Noe jeg reagerer på når jeg leser sluttregnskapet her, er at det er over 25 fakturaer ifra arkitekter og eksterne konsulenter. For meg virker jo dette litt rart, og nærmest som om for hver minste liten «utfordring» man støter på underveis, så må det sjekkes ut med eksterne konsulenter istedenfor at det ordnes opp mellom utførende firma og byggeledelsen i Birkenes kommune.
Helt tilbake fra da «prosjekt balanse» ble startet for mange år siden, har det vært fokus på dette med konsulentbruk. Det er gjort vedtak og rettet henstillinger om at denne konsulentbruken må ned. Min erfaring etter snart 3 år i kommunestyret, er at Birkenes kommune lener seg på konsulenter i større grad enn noen gang tidligere.
Men hvorfor gjør vi det? Og har regelverket rundt offentlige anskaffelser blitt så vanskelig og komplisert at det virker mot sin hensikt? Jeg tror dette regelverket er laget med tanke på å sikre at alle som vil har en mulighet til å være med å tilby sine tjenester når det offentlige skal kjøpe eller ha utført et arbeid. Og ved å sette dette i system skal en også legge til rette for å få inn mange anbud/tilbydere, og dermed også en pris som er konkurransedyktig. For Birkenes kommune sin del så har dette overhodet ikke fungert slik jeg tror dette var tenkt de siste årene. Vi får inn få tilbud og de vi får inn ligger ofte skyhøyt i pris, selv etter vi har kjørt såkalte forprosjekter for å sikre oss et best mulig utgangspunkt. Det kommer også stadig tilbakemeldinger fra næringsliv både regionalt og lokalt på at det er unødvendig kompliserte anbudspapirer og at det legges opp til alt for høy risiko i prosjektene for tilbyder.
Og da blir det dyrt, veldig dyrt. Nylig endte en slik prosess med at vi måtte kaste inn håndkleet og starte på nytt. Kommunen skulle bygge fire leiligheter og personalbase til brukere med funksjonshemming. Etter forprosjekt, arkitekt tegninger og to utlysninger i markedet, var det to selskaper som leverte anbud.
Ett firma fra det sentrale Østlandet, og ett ifra Vennesla. Etter en vurdering viste det seg at det kun var firmaet fra Vennesla som var kvalifisert, og da satt man igjen med kun ett tilbud. 31,5 millioner kroner for fire leiligheter og personalbase, på toppen av det hele stilte kommunen med tomt. Heldigvis sa politikerne nei takk til dette, i stedet blei ei gruppe bestående av noen fra administrasjonen, representanter for brukerne og to politikere. Det har resultert i at kommunestyret nå kan velge mellom to gode prosjekter, hvor begge er i nærheten av den økonomiske rammen som er satt av. Til tross for at rammen er satt før vi så langtidskonsekvenser av covid-19, og krigen i Ukraina hadde startet. Et annet eksempel er nytt renseanlegg, her kjøres forprosjekt til over to millioner kroner for å sikre god planlegging på forhånd. Dette har resultert i et anbudsdokument på over 170 sider! Og igjen laber interesse og forventning om mye høyere pris enn først antatt.
Jeg ser også utfordringer rundt det å la konsulenter utarbeide hele anbuds papiret og beskrivelser. Det er ingen tvil om at de vil kunne rigge anbudene til å passe enkelte leverandører bedre enn andre, som igjen er stikk i strid med hele formålet med å ha regler for offentlige anskaffelser.
En annen ting når man bruker konsulenter er at de har jo aldri noe ansvar når ting går galt. Ser vi på nevnte ombygging av HDO-boliger med omfattende overskridelser og omfattende konsulentbruk, så har de ingen ansvar når budsjettet sprekker. Et annet eksempel er grunnundersøkelsen ved idrettsplassen. Som relativ fersk politiker ble jeg presentert denne saken hvor gressmatta i Birkenesparken var gravd opp omtrent uten at idrettslaget ble informert. Det viste seg også raskt at hele denne undersøkelsen var helt bortkastet da området hadde blitt gravd i, og fylt ut tidligere. Når jeg fikk høre om dette så var min umiddelbare tanke at siden kommunen hadde engasjert et konsulentfirma til å utarbeide denne reguleringsplanen for området rundt idrettsplassen, så kunne jo dette umulig være kommunens ansvar. Men nei da, så feil kan man ta. Kommunen måtte ta hele ansvaret og måtte derfor selvfølgelig kompensere idrettslaget for skadene som var påført.
Jeg tror tiden er overmoden for å komme litt ned på jorda igjen, vi må få opp eierskapsfølelsen til kommunens prosjekter. Vi må slutte å tenke: «hvordan skal vi bygge dette best mulig og så til slutt på hva det vil koste», vi må heller tenke: «Nå har vi en sum penger, hvordan kan vi få mest mulig ut av den».
God sommer!
Bjørn-Tore Hovland
______________________________________________________
Dette er et eksternt innlegg. Standpunktene er skribentens egne.
