I kommende møterunde i utvalg, formannskapet og kommunestyret står igjen innkjøp av tilrettelagte, bemanna boliger i boveiledningstjenesten på sakskartet. Kommunestyrets stemte i februar i år ned et forslag fra kommunedirektøren som passerte 30 millioner kroner.
Etter dette møtet ble bruk av eksterne konsulenter fjerna fra prosjektet, og det ble isteden satt sammen ei lokalt forankra prosjektgruppe:
Lokalpolitiker Trygve Endresen, lokalpolititiker Bjørn-Tore Hovland, enhetsleder forvaltning Øyvind Raen, enhetsleder boveiledertjenesten Siri Ohrvik, Knut Retterholt og Brit Pigao fra lokalavdelinga til Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU), pluss prosjektleder Vidar Syvertsen.
Gruppa har nå lagt fram to alternativer.
– Det skal selges 6 boenheter i Speiderveien. Dette er eneboliger som ligger mer eller mindre på rekke. Det er et prosjekt som opprinnelig har 8 boenheter, 2 boliger er solgt, 2 andre boliger er allerede påbegynt. En av boenhetene må eventuelt brukes til fellesareal og personalbase.
– Det skal selges 6 boenheter i Smedens kjerr 53. Dette er leiligheter som bygges i to etasjer med tre leiligheter i hver etasje. En av boenhetene må brukes til fellesareal og personalbase.
Prosjektet i Speideveien er i sakspapira opplyst å koste 20,55 millioner kroner. Og prosjektet i Smedens kjerr 16,5 millioner.
Kommunedirektørens forslag til vedtak er det rimeligste alternativet:
– Kommunestyret gir kommunedirektøren mandat til å gå videre med kjøp av Smedens kjerr 53 og godkjenner kjøp og tilpasninger av tilrettelagte leiligheter innenfor en utvidet ramme på inntil 1,5 mill. kroner. Rammen økes fra 15,0 mill. kroner til 16,5 mill. kroner.
Det er i sakspapira opplyst at et valg av Smedens kjerr gir større fleksibiliteten når det gjelder bruk av bemanning.
– Det vil si at sannsynligheten for at det ikke må bemannes opp med ekstra hvilende nattevakt er stor, da det kan hentes forsterkning fra Digerhaug. Det vil også være mulig å hente forsterkning på natt fra andre botilbud i nærområdet.
Kommunen vil unngå å involvere seg for mye, sånn at kjøpet kan bli betrakta som en anleggskontrakt og ikke en kjøpskontrakt. Det har betydning for hele anskaffelsesprosessen.
– Kommunedirektøren mener at det skal være mulig å gjennomføre kjøp på samme måte som ved kjøp av ny driftsbygning til Drifts-enheten. En går da i praksis i dialog om kjøp av boliger. Det er imidlertid begrensinger på hva man kan stille av krav for at man ikke skal bevege seg inn i anleggskontrakt, noe som vil medføre en mer omfattende innkjøpsprosess. Kommunedirektøren legger derfor opp til at kommunen i praksis kjøper et prosjekt, men avtaler med utbygger at kommunen selv vil gjøre noen endringer.
