De nypubliserte folkehelseprofilene for landets 428 kommuner viser at Birkenes skiller seg ut fra fylkes- og landsgjennomsnittet på enkelte områder. Som at andelen uføretrygdede innbyggere mellom 18 og 44 år er nesten dobbelt så høy i kommunen vår som i resten av landet. Frafallet i videregående skole er også betydelig høyere enn i resten av både fylket og landet.
Når det gjelder dødelighet som følge av lungekreft og KOLS ligger tallene for Birkenes vesentlig høyere enn i både fylket og landet for øvrig. Til gjengjeld skiller vi oss ut ved å ha færre nye tilfeller av kreft enn fylket og landet. Her er imidlertid det statistiske grunnlaget i tynneste laget til å si noe bastant. Uansett kommer vi ned på jorda igjen med opplysningen om at norske rekrutter blir stadig feitere og at Birkenes ligger i feil ende også av denne skalaen.
Nå er det viktig å huske på at i en såpass liten kommune som Birkenes vil bare noen få tilfeller av den ene eller andre kategorien gjøre større utslag enn i en kommune som er eksempelvis dobbelt så stor, som Lillesand, for ikke å si fire ganger så stor, som Grimstad. Likevel; det er alltid hyggeligere å ligge under lands- og fylkesgjennomsnittet på de negative barometerne enn over, og omvendt. Derfor er det viktig å finne tiltak som kan motvirke de negative trendene.
Vi skal vokte oss vel for å trekke for bastante konklusjoner, men vi vet at aksepten for å røyke er større blant personer med lav utdanning enn personer med høy utdanning. Det samme gjelder for kosthold; tilbøyeligheten til å fylle tanken med usunt drivstoff er større hos personer med lav utdanning enn med høy utdanning. Kobler vi det sammen med Birkenes som en industrikommune med relativt høy andel personer med lav utdanning, kan vi kanskje nærme oss en forklaring på den prosentvis høye forekomsten av KOLS og lungekreft. Det kan også være noe av forklaringen på det høye antallet ungdom som dropper ut av videregående skole og at birkenesrekruttene ligger i feil ende av fedmestatistikken. Barn har jo en tendens til å arve både holdninger og yrkesvalg av sine foreldre.
Det er vårt bestemte inntrykk at kommuneledelsen er bevisst de utfordringer man har på folkehelseområdet idag. Kommunen gjør et solid forebyggende arbeid, både på egenhånd og i samarbeid med frivillige krefter, i barnehagen, i skolen, på helsestasjonen og gjennom ulike folkehelsetiltak. Samtidig viser tallene fra den nye folkehelseprofilen at prosjekt ”Tidlig innsats”, som skal gjennomsyre alle tjenesteområder i kommunen i åra framover, må få høy prioritet. Og så må ikke vi foreldre glemme at det er vi som er de sterkeste rollemodellene for barna våre, det er vi som har det største ansvaret for å plante gode holdninger hos dem. Det er et ansvar vi aldri må løpe fra.
