Påskeprat med Ulf Magne Løvdahl

Forfatteren, pastoren og predikanten Ulf Magne Løvdahl i Rørhomvegen på Birkeland har gjennom mange år opparbeidet seg kunnskap om Bibelen, jødene og Israel. Det har resultert i hele 45 bøker, en del av de oversatt til flere språk.

Vi treffer han og kona Ruth Hedvig i hjemmet deres. Sammen har de fått to barn og ett barnebarn. Praten skal handle om hans virke gjennom mange år, og om den store høytiden som står foran oss.

Løvdahl er født og oppvokst i Tvedestrand, der han i yngre år tok handelsskolen. Etter dette jobbet han i Den norske Creditbank i hjembyen. Men han fant ikke roen og følte han hadde andre kall i livet.

– Etter at jeg hadde jobbet i banken en tid, fant jeg ut at jeg ville videre i livet. Jeg begynte dermed på teologiutdanning i Bærum. Det var ved Baptistenes teologiske seminar på Stabekk i Bærum at jeg startet min lange reise i livet på. Der var jeg i fire år før jeg begynte i mine første oppgave som pastor og menighetsforstander.

– Det første stedet jeg var pastor, var i Vikna Baptistmenighet. Her var jeg i tre år frem til 1992, før jeg dro videre og var pastor i Raufoss baptistmenighet. En veldig spennende tid minnes jeg, også litt fordi jeg jo var noe fersk i tjenesten på den tiden.

– Dette var starten på en lang reise der jeg har jobbet mange ulike steder. Etter tiden i Raufoss var jeg tilbake i Tvedestrand en periode, før jeg dro til Lista Misjonsmenighet. Så gikk turen videre til Betania på Vigeland, deretter til Trondheim, så til Oppdal, Lillehammer, og til slutt Sel Baptistmenighet fra 2015 til 2019.

Litt av en reise med andre ord, for 58-åringen. Men «reisen» er ikke over for den iherdige, taleføre pastoren og forfatteren, selv om han nå håper han kan slippe flere flyttinger.

– Etter at jeg hadde min siste oppgave som pastor på Sel i Gudbrandsdalen, så begynte jeg som reisesekretær for Karmel-Instituttet i 2019. I tillegg reiser jeg nå rundt og forkynner i ulike menigheter over hele landet. Jeg er i bedehusmiljøer, pinsemenigheter, lutherske frikirker, baptistkirker, misjonskirker og i Den norske kirke, forteller den aktive predikanten.

Karmel-Instituttet søker å utbre mer kunnskap om Bibelen, og skape kontakt mellom jøder og kristne ved zionistisk informasjonstjeneste. Instituttet er av finansdepartementet fradratt sine skattefradragsordninger ved gaver på grunn av sin virksomhet i det FN definerer som okkupert palestinske område.

– Nå går vi inn i den viktige høytiden påsken. Du har undervist, forkynt og skrevet mange bøker, om blant annet Israel. Kan du fortelle oss litt om den jødiske påsken, Pesach, utvandringen fra Egypt, og hvilken betydning dette har for det jødiske folk i dag?

– Den åtte dager lange jødiske påsken feires til minne om hvordan Moses, med Guds hjelp, fikk jødene ut av slaveriet i Egypt, og startet vandringen mot landet Gud hadde gitt dem – Israel. Dette var både en fysisk og en åndelig frigjøring av folket. I løpet av vandringen mot «løfteslandet» organiserer Gud også for første gang gudsdyrkelsen, med klare instruksjoner for hvordan man skal finne et feilfritt offerlam som skulle ofres for folkets synder. Dette er litt av bakgrunnen for den kristne påsken, fordi man ser på hendelsene i den jødiske historien som bilder på vår livsvandring mot vårt «løftesland» – himmelen.  Vårt offerlam er Jesus Kristus som tok vår synd.

– I 3. Mosebok kapittel 23 finner vi en befaling til jødene om å feire «pesach», som vi vanligvis oversetter med påske.  Ordet betyr «å gå forbi» og er knyttet til den siste av de ti landeplagene i Egypt. Det var etter disse landeplagene at Israelsfolket fikk muligheten til å forlate slaveriet.

– Siden den jødiske kalenderen ikke er den samme som vår kalender, starter den jødiske påsken i år på langfredag kveld, forteller Løvdahl.

– Fortell oss også litt om påskebudskapet slik vi kjenner til det i Norge. Og om «den røde tråden» fra Pesach hos jødene, til måten vi feirer vår påske på?

– Vår påskefeiring starter jo gjerne med historien om hvordan Jesus rir inn i Jerusalem på et esel, og folket hyller Ham ved å vifte med palmegrener. Dette er profetert i Det Gamle Testamentet, bl.a. i Sakarja 9:9. Men linjene fra den jødiske påsken handler i hovedsak om det som skjer senere i uken. For livet uten Gud forstås som et liv hvor man er underlagt synden og derfor i trelldom. Ikke fordi folk som ikke er kristne er mer syndige enn kristne, vi har alle våre feil og mangler, men fordi den som tar imot Jesu offer for synd kan legge alt på Ham. Vi kan altså vandre fra trelldom til frihet, slik jødene gjorde. Det gir oss mulighet til å ha et forhold til Gud, slik også jødene fikk da de kom ut fra Egypt.

– På skjærtorsdag innstifter Jesus nattverden i forbindelse med at Han og disiplene er samlet for å spise det tradisjonelle jødiske påskemåltidet. Og på langfredag skjer det som har endret hele verdenshistorien.  Da oppfylles det som ofringene i Det Gamle Testamentet har pekt fremover mot. Jesus blir det fullkomne offer for alle menneskers synd. Han tar vår synd og vår straff på seg, og etter tre dager i døden står Han opp igjen og viser alle at Han har beseiret både synden og døden.

– Og hva betyr påsken for deg personlig, Ulf Magne?

– Påsken er den viktigste kristne høytid, og det gjør noe med meg når vi nærmer oss påsketider. Jeg kjenner stor glede og takknemlighet for hva Jesus har gjort for meg. Samtidig kjenner jeg på en undring over hvor fort menneskers hyllest kan snu til forakt. For det er ikke mer enn fem dager fra Jesus blir hyllet på palmesøndag, til man roper «Korsfest, korsfest!» på langfredag. Vi kan se den samme tendensen i vår tid. Man kan i det ene øyeblikket hylle politikere eller andre personer, for senere å snu ryggen til dem. Det er ikke den beste siden ved oss mennesker, mener Løvdahl.

– I min oppvekst kunne jeg oppleve påskedagene litt tunge, med fokus på lidelsen. Mens i dag er fokus på oppstandelsen og gleden over hva Jesus har gjort for oss. Påsken er derfor blitt en gledeshøytid.

– Ellers er påsken også en tid hvor våre barn ofte kommer hjem, og hvor vi spiser påskelam sammen. Jeg må også ha med meg et par gudstjenester i påska. Det er viktig for meg. I år skal jeg ikke tale noe sted, så da kan jeg få sitte og lytte.

– Dessuten er jeg veldig glad i påskemarsipan. Jeg har vel inntrykk av at folk flest fortærer en del usunne ting i påska, der er ikke jeg noe unntak.

Det er som sagt en svært aktiv mann vi besøker. Mellom alle jobbene rundt om i landet gjennom over tre ti-år, har han også greid å skrive hele 45 bøker. Han driver også sitt eget forlag – Frihet forlag.

– Det er mye undervisning i bøkene mine som omhandler Bibelen. Mange av dem er også om Israel og om jødene. Bøkene mine er oversatt til svensk, dansk, engelsk, estisk og russisk.

Mange ulike tema fra Bibelen er forfatter Løvdahl innom. Han har også laget quiz-bøker med ulike temaer, som blir brukt rundt i ulike menigheter og hjem.

– Jeg er også med i styret for «Hjelp jødene hjem». Der hjelper vi jøder fra hele verden med å komme til Israel. Vi jobber også med integrering for jødene. Og nå er det jo selvsagt ekstra mye arbeid, med tanke på konflikten i Ukraina. Her gir vi nå hjelp til både ukrainske og russiske jøder, forteller den aktive birkenesingen oss.

«Hjelp jødene hjem» ble startet av flere norske kirkesamfunn, sammen med blant andre Det Mosaiske Trossamfunn, Med Israel For Fred og Ordet og Israel. Det har vært delte meninger om dette arbeidet. Metodistkirken meldte seg ut av «Hjelp jødene hjem», fordi de ikke ønsket å kunne bli oppfattet som støttespiller for den ene side i konflikten mellom jøder og palestinere.

Tiden har gått fort hos Løvdahl, som er en mester med ord og en god forteller.

Ulf Magne og konen Ruth Hedvig tilhører nå Lillesand Baptist menighet. Det er en menighet på rundt 115 medlemmer. Dette er en menighet med en økumenisk holdning, som betyr at man vil fremme økt forståelse og samarbeid mellom ulike kirkesamfunn, med sikte på å synliggjøre kristen enhet.