Birkenesavisa 20 år. Fra arkivet – denne artikkelen ble første gang publisert 16. mai 2012.
Gjengen med åttendeklassinger til venstre gir håp til en lokal landbruksnæring som sliter med rekrutteringen. De siste 20 åra er antall gårdsbruk i drift i Birkenes redusert fra 22 til 14.
I samme periode er den årlige verdiskapningen i birkenesjordbruket gått ned fra 17 til 7 millioner. Melkeproduksjon er fortsatt den økonomiske ryggraden i det lokale jordbruket med mer enn halvparten av verdiskapningen. Samtidig er saueholdet i fritt fall. Fra 2000 til 2010 er antall sauer på beite redusert fra cirka 1200 til under 500. Antall storfe holder seg mer stabilt. Her er nedgangen på under 100 dyr. Fortsatt står det rundt 700 storfe i birkenesfjøsene. Men mens båsene før var fylt opp med melkekyr, satser stadig flere bønder på kjøttproduksjon.
– Yngre bønder ønsker mer ferie og fritid, ikke å være bundet opp til fjøsstell to ganger i døgnet, er jordbrukssjef Frank Kismuls forklaring.
Økonomi og ressursgrunnlag
Han ser økonomi og ressursgrunnlag som de største utfordringene for et stadig hardere presset jordbruk.
– Det er langt færre bruk, mens brukene som driver, gjør det på mye større areal enn før. Lønnsnivået er også en utfordring. Stadig flere bønder har jobb utenfor bruket. Det betyr at fagmiljøet tynnes veldig ut. Mange driver også på leiejord, noe som gir mindre investeringer i forbedring av jorda, forklarer Kismul. Jordbrukssjefen tror det blir en utfordring å nå regjeringens mål om 50 prosent egenprodusert mat her i landet. Han stiller seg også skeptisk til at kommunene i Knutepunkt Sørlandet klarer å nå målet om 100.000 dekar nydyrket jord innen 2050.
– Da må vi være forsiktige med å avgi dyrket og dyrkbar jord til for eksempel boligbygging, påpeker han.
Landbruksdag
Verken lønn eller synkende verdiskapning opptok åttendeklassingene fra Valstrand og Engesland nevneverdig da de var samlet til landbruksdag på Aabel gård forleden. Da BirkenesAvisa spurte om noen av dem hadde tenkt eller kunne tenke seg å bli gårdbruker, svarte hele 18 av 65 elever ja. Blant dem var klassekameratene Per Anders Dugstad, Kristian Jensen og Vegard Mosfjell. Bare Vegard kommer fra gård.
– Ja, det kan jeg godt tenke meg. Det virker gøy å jobbe med dyr, og så får du jaktrett uten å betale for det, svarer Per Anders. Kristian kan også tenke seg å jobbe med dyr, og så er det med jaktrett ganske forlokkende, forstår vi. Vegard er ikke like sikker.
– Jeg bor jo på gård, så det kan tenkes det blir det, men egentlig har jeg mest lyst til å kjøre gravemaskin, forteller han.
Må være tusenkunstner
Jordbrukssjef Kismul kan forstå at bondeyrket kan virke forlokkende på ungdom.
– Det er jo et veldig livsstilsbasert yrke, du er din egen herre. Det er fysisk arbeid, allsidig arbeid. Du må være litt tusenkunstner for å drifte en eiendom, litt mekaniker, litt biolog, litt økonom, sier han. Samtidig er det et faktum at det blir stadig færre bønder her i landet, også i Birkenes. Så når han får høre at 18 av 65 åttendeklassinger vil bli bonde, reagerer jordbrukssjefen spontant:
– Da klapper jeg i hendene!
Lærer hvor maten kommer fra
VIL BLI BØNDER. Mens flertallet av åttendeklassingene ved Valstrand og Engesland skoler ikke kan tenke seg å velge jordbruk eller skogbruk som yrkesvei, svarte hele 18 av 65 elever at de kunne tenke seg det. Så får vi se hva de velger til slutt…
I Birkenes lærer elevene hvor maten kommer fra. Det sørger en årlig landbruksdag for 8. klassingene for.
Under landbruksdagen, som arrangeres hver vår i samarbeid mellom ungdomsskolene, bondelaget, skogeierlaget og kommunen, får elevene en innføring i jordbruk og skogbruk. Inndelt i grupper besøker de stasjoner der fagfolk forteller om og demonstrerer jordbruksmaskiner, skyting/jakt, hogst, planting og vedproduksjon, før elevene får prøve seg på kløyveøksa og traktoren.
SKOGBRUK. Skogbruker Trond Øyvind Gyberg forteller hvordan man leser alderen på et tre ut fra årringene. Kollega Per Erik Stoveland til venstre.
– Ideen kom fra bondelaget, skogeierlaget og kommunen på midten av 90-tallet. Vi har vært rundt på flere gårder, men de siste åra har vi vært her på Aabel, forteller Nils Kåre Belland, sentral i organiseringen av temadagen siden starten, først som instruktør i skogsdrift, nå som skogbruksrådgiver i Birkenes kommune.
– Det er viktig å presentere jord- og skogbruket. Selv om de bor i Birkenes, er det jo ikke sikkert at de noen gang kommer inn i et fjøs ellers. Og så kan det jo hende noen får interesse for faget, sier skogbruksrådgiver.
– Det er for at ungdommen skal se hvor maten kommer fra og at de skal se at det er greit å drive med dette, sier styremedlem i Birkenes bondelag, Linn Grødum Homme. Hun har sjøl 12 melkekyr og noen ungdyr på bås på egen gård. Under årets landbruksdag på Aabel var det hun som fortalte om husdyrhold.
MATØKT. Ei god matøkt må til. Styremedlem i Birkenes bondelag, Linn Grødum Homme, serverer pølser fra grillen, mens skogbruksrådgiver Nils Kåre Belland i bakgrunnen er klar med forsyninger når det skulle bli nødvendig.
– Det aller viktigste for oss er at elevene skal få oppleve det som skjer på en gård. Kan det skape noen positive holdninger til landbruket, så er det bra, sier Olav Aabel, tidligere leder i det lokale bondelaget og herre på gården landbruksdagen arrangeres på.
– Og så er jo disse elevene snart der at de skal velge vei i livet, og da kan det kanskje påvirke noen til å velge landbruket, legger han til.
