“Same procedure as last year, miss Sophie?” “Same procedure as every year, James!”. Like sikkert som Miss Sophie`s svar, er nå årets mest sentrale dokument overlevert til Birkenes kommunestyre. Vår økonomi- og handlingsplan. Det dokumentet som setter retning for de neste årene. I grevinnen og hovmesteren møter James stadig overraskelser i form av blant annet bjørneskinn og kattens markering i en blomstervase, men hos oss er det få overraskelser å spore. På godt og vondt. Vi har svært mye bra, men også utfordringer. Blant annet med å få økonomien til å henge sammen. Vi har rett og slett ikke en god sammenheng mellom inntekter og utgifter. Det hiver oss alle inn i en runddans, som føles som lengden på Hellas nasjonalsang med 158 vers. Den økonomiske runddansen er ikke enkel å bryte, men noen ting kan forenkle prosessen.
Vi må bli enige om hvor vi er og hvor vi skal. Det handler om å være ærlig på realiteter og danne en felles virkelighetsforståelse. For hva er egentlig rikets tilstand i Birkenes? Vi har mange som tegner og forklarer de gode og dårlige vilkårene våre, men jeg betviler at alle tar de innover seg eller at vi beskriver det samme bilde. Vi har absolutt mye bra, samtidig står vi i utfordringer som vi må løse sammen. Da må vi være enige om utfordringene! Vi må også bli enige om hvor vi skal. Hvor skal vi med kommunen vår? Mange vil velge det politiske svaret, der vi skal være gode på alt. Barn, unge, eldre, helse, kultur- og fritid, næring, osv. Samtidig vil realitetsbeskrivelsen (se punktet over) fortelle at det er umulig. Det må være sammenheng mellom realitet og retning. Vi vil ikke klare å bære kostnadene som ligger foran oss. Vi må gjøre ting annerledes. Enten mindre av en ting, eller på en smartere måte. Klarer vi å komme dit – der hvor vi er enige om hvor vi står (virkelighetsbilde) og hvor vi skal (fremtidsbilde), så må det settes kompassmarsj der alle har samme kurs. En kompassmarsj er ifølge ut.no, spesielt viktig på lange turer og med dårlig sikt. I Birkenes kan vi si ganske kjapt at skal vi bære kostnadene våre på lang sikt må vi sette en retning som vi vil føre oss på en lang tur, og med garantert dårlig/sikt i perioder. Da kan kompassmarsj hjelpe oss med å komme i mål. Hele ideen med kompassmarsj er at flere kan hjelpe til med å holde stødig kurs mot mål. Det ligger også en anerkjennelse i en kompassmarsj at en vil gå noe feil i forhold til kompasskurs. Da er det godt med noen som kan peile inn sammen med deg, og her er jeg med siste punkt. Vi må ha et godt og felles lederskap i denne kommunen. Vi er avhengige av det for å komme helt i mål.
Jeg har vært så heldig at jeg har fått lov til å studere felles lederskap i den kommunale sektor denne våren, på oppdrag fra KS. Et av hovedtemaene i rapporten var: hva kjennetegner et godt samspill mellom politikk og administrasjon, hvordan forstås og fylles rollene i praksis, og hvordan kan det folkevalgte og administrative lederskapet utvikle som et felles lederskap? En av våre hovedkonklusjoner er: den absolutt viktigste faktoren for å forklare godt samspillet er trekk ved den politiske styringen. Et godt samarbeid/samspill mellom politikk og administrasjon formes av: hvor saklig kommunepolitikerne opptrer overfor administrasjonen, desto mindre detaljstyrende politikere er og jo bedre samarbeid det er mellom partiene i kommunestyret. Det vil si – et godt felles lederskap i kommunen handler også om et generelt «politisk lederskap», som er gjeldende for hele kommunestyret (og antakeligvis politikken ut over kommunestyret, for eksempel partiene).
Med det vil jeg oppfordre alle, inkludert innbygger, om å delta på beskrivelse av hvor vi står og hvor vi skal. Vi må sette en felles kompassmarsj, og stå i den kursen – selv når det kommer dårlig vær!
Linda Hye
______________________________________________________
Dette er et eksternt innlegg. Standpunktene er skribentens egne.
