Nyrestaurert gardskvern på Vestre Flaa

Et trettitalls mennesker hadde møtt fram på Vestre Flaa på lørdag for å få med seg gjenåpninga av den gamle gardskverna.

Langt tilbake var det også sag og kraftverk her, men disse er for lengst gått over i historien.

Eieren, Vidar Flaa, ønsket alle velkommen, og da spesielt de to som har stått for det praktiske arbeidet, Arne Harald Arnesen og hans sønnesønn, Martin Arnesen, samt Tina Sundtoft, styreleder i Kulturminnefondet. Det finnes ikke noen historiske dokumenter som viser alderen på kvernhuset, men det er brukt 4 forskjellige lafteteknikker; noe som tyder det på at bygningen er svært gammel.

Tanken om å få satt i stand igjen kverna dukket opp i 2017 da Arne sa til Vidar at hvis ikke nå det blei gjort noe, ville kverna være tapt for alltid. Vidar var veldig positiv og det blei til at Arne skulle ta restaureringsarbeidet; ikke bare av selve bygningen, men også med å få på plass igjen kvernsteina og øvrige innretninger som må til for at alt skal fungere. I tillegg måtte det lages ny vannrenne med riktig fall. De satte opp søknad til Kulturminnefondet og fikk etter hvert tilsagn derfra om at de ville dekke 1/3 av totalkostnadene.

Resten er finansiert med egne midler og ved egeninnsats fra Vidar og hans far, Torfinn. Ellers har Sigmund Håbesland, TM Industriservice og Aanesland Fabrikker AS vært benytta som lokale leverandører.

Arne Harald fortalte at han og Torfinn begynte det praktiske arbeidet i mai 2019. De tok først ned alle laftestokkene og merka de. Deretter var det å dra på skogen for å finne nye stokker i riktig størrelse som erstatning for den halvparten som var så råtne at de måtte byttes ut. Før de bygde opp igjen kvernhuset, måtte litt av fundamentet settes i stand. Martin Arnesen kom inn underveis i byggeprosessen.  Arne og Martin har brukt 337 timer på hele jobben.

I tillegg kommer utallige dugnadstimer som Torfinn og Vidar har utført.  Bl.a. den gamle stemmen som var helt borte, var det Vidar som tok seg av.

Tine Sundtoft stod for den offisielle åpninga ved at ho klipte snora; ikke ei helt vanlig snor, men et anleggssperrebånd. «Man tager hva man har», sa Vidar, til lett humring fra de frammøtte.

Tine hadde med seg en plakett som viser at Kulturminnefondet har vært involvert.

Blomsteroverrekkelser hørte også med til seremonien.

Så var tiden kommet til det mest spennende; kverna skulle testes. Vannet blei satt på og kallen begynte å svive, mens kornet rant ned på kvernsteinen i passe mengde. Alt fungerte, og ut fra kvernsteinene kom fint og godt mjøl.

Som seg hør og bør i en slik anledning var det sørget for marsipankake til de frammøtte.  Praten gikk livlig og alle syntes det var veldig kjekt at Vidar og Arne Harald hadde tatt dette initiativet og sammen med sine gode medhjelpere fått realisert prosjektet.

 

Olav Heimdal

___________

Brukerskapt