Tror på treindustrien

Den lokale skogsentreprenøren Birkenes Skog ser lyst på fremtiden. Nylig investerte de flere millioner i en ny lastebærer.

Birkenes Skog As er eid av Bjørn Tore Hovland og Vidar Flaa, med like store andeler. Skogsentreprenørfirmaet driver med sluttavvirkning og framkjøring av tømmer, hovedsakelig i Birkenes, men og noe i Lillesand og Vennesla.

Vi treffer dem på Bjelland hvor de er i ferd med å hogge et 30-40 dekar stort skogsområde på Åse Bjellands eiendom. Et område som senere skal beplantes.

– Det er flere oppdrag tilknyttet grøfting, skogsbilvei og etterarbeid vi kunne tatt oss av, men vi konsentrerer oss om hogsten, og har mer enn nok med det, sier Hovland

Stor etterspørsel

Hovland styrer hogstmaskinen og baner seg vei inn i terrenget, mens Flaa fyller lastebæreren og frakter trevirket ut til skogsveien hvor tømmerbilen henter de ferdig sorterte stokkene.

– Vi opplever nok en rekordhøy etterspørsel i Birkenes når det gjelder hogst. Vi er på toppen av en syklus. Det dreier seg om tilbud og etterspørsel, og akkurat nå er det stor etterspørsel etter både sagtømmer og cellulose, sier Flaa.

Det dårligste trevirket går til bioenergi. Stokker som har litt råte eller er krokete, samt topper går til celluloseproduksjon, mens de bedre stokkene går til materialer. Hogstmaskinen har en stor datamaskin som måler hver stokk og kutter den til best mulig utnyttelse.

Stokkene blir så sortert i opptil ni sorteringsgrader alt etter tretype og kvalitet. Med denne type utvelgelse får man bedre betalt for god utnyttelse av trevirket.

– Dette er vel det man kan kalle et gjennomsnitts oppdrag for oss. Vi får oppgjør etter kubikk levert tømmer, og her dreier det som nok om 1000 kubikk, antar Flaa

Miljøhensyn

– Å hogge nå, er ikke som å hogge på 70-og 80-tallet, sier Flaa.

Den gang dreide det seg om å legge mest mulig flatt. Nå er det mye bedre miljøhensyn.

– Vi har krav til å etterlate gitte mengder av hver tresort i området. Vi lar døde trær stå, for å bevare det yrende livet inni dem. Det er og store krav til hvordan vi etterlater området i forhold til skader og sår i terrenget, sier Flaa.

Ny lastebærer

De har nylig gått til anskaffelse av en ny lastebærer. Det er en middels stor maskin som fullastet veier omtrent 36 tonn. Større maskiner kan ta over 50 tonn, men at det ble denne størrelsen var et bevist valg.

– Det er en salgbar løsning med lettere utstyr. Ved å bruke en middels stor maskin reduserer man sporskadene i naturen. Det er attraktivt også for skogeier, som ellers er ansvarlig for å rydde opp i eventuelle skader i terrenget, forklarer Hovland.

Mye jobb fremover

– Skogsnæringen er i skuddet. Skog er en fornybar ressurs det blir mer fokus på, både her til lands og i resten av Europa. Se bare på Birkenes kommune. Der skal alt bygges i tre. I Åmli kommer det et bioetanolanlegg. Trebruken går generelt opp, og vi forventer god pågang i nærmeste fremtid, sier Flaa.

Til tross for optimistiske fremtidsutsikter har de ikke noe ønske om å utvide arbeidsstokken. De trives best med bare seg selv å ta ansvar for, og den friheten det gir.

Nødvendig fornyelse

– Det er nødvendig å fornye seg om man skal henge med. Utstyret her er høyteknologi samtidig som det skal operere i et tøft miljø, sier Hovland.

Den forrige lastebæreren hadde de i seks år, men de regner med at den nok går like lenge med neste eier. Den nye lastebæreren koster 3,2 millioner kroner, og representerer en stor kapitalkostnad. Det er derfor viktig at den er i drift hele tiden. De skal helst produsere 100 kubikk om dagen for å få en levedyktig drift.

– Maskinen går hele året, tiden foran oss nå med litt frost i bakken gjør driften enklere. Terrenget er mer fremkommelig, og vi lager mindre sår. Vi kan drive hele tiden. Blir det for bløtt kan det bli vanskelig, men det kan også bli for tørt. Slik som i fjor sommer hvor brannfaren stoppet driften, sier Flaa.