I dag, 15. oktober, gir Asbjørn Ribe ut sitt nye album «Hund katt gnager». Nå planlegger han soloturné på Sørlandet.
Det er det femte norskspråklige album i rekken for Birkelandsmannen. Ja, for Asbjørn er det en selvfølge å kalle seg birkenesing, selv om det nå har gått 30 år siden han flyttet fra Hauane. Birkeland har en stor plass i hans hjerte, og han føler mye støtte fra bygda som var med å forme ham som person. Han synes derfor det er naturlig å komme innom lokalavis og fortelle om sitt siste album. Han bodde her fra han var to år, og frem til han skulle ta til på musikklinjen i Kristiansand som 16-åring. Etter skolegang flyttet han østover, og han er nå bosatt i Ski.
Ribe har brukt tiden godt under den halvannet år lange pandemien. Men han er klar på at det var en tøff start. Etter ti år som kritikerrost norskspråklig artist, hadde det for alvor begynt å løsne for Asbjørn Ribe de seneste to åra. Han hadde stadig flere konserter, og ble også nominert til Spellemann. Plutselig satte koronaen en stopper for alt.
–Det var ikke enkelt. Fra et liv med full aktivitet i musikerkarrieren til bom stopp, og plutselig se at man står der med syv barn, hjemmeskole, hjemmebarnehage, og en kone i full lærerjobb, sier Ribe.
– Det ble én dag om gangen. Fokus på ungene og deres tanker, det praktiske, og så litt rester her og der til skriving, og spilling sent på kvelden. Og også planlegging av studioinnspilling i stedet for konserter. Selv forklarer han tittelen på albumet slik: Albumet har en tredeling som jeg synes det er fint å sette dyrefjes til. Når jeg ser tilbake på den tiden, hadde jeg tre tankesett. Det første var å ta vare på barna, gjøre dem trygge, hjelpe dem – som en snill Golden retriever. Nummer to, – Ta unna alt praktisk, vask, rydd, lag mat, igjen og igjen – som en ustoppelig hamster i et hjul. Og som nummer tre, – Ta vare på kjærligheten, musikken, og finn hvile når du kan – som en egenrådig katt.
Han klarte likevel å booke studiotid og prosjektet vokste underveis. Plutselig var han i gang i tre ulike studioer, med tre ulike produsenter og musikere. Om publikum er like var for forskjellene vet han ikke, men selv ser han stor forskjell på låtene, og hvor de ble produsert. De er veldig tredelt for meg. Jeg har en retning som er rett på sak, og mer rockete. Den andre retningen er blitt mer «visete», og americana, mens hos tredje produsent ble det en større orkestral produksjon, som er åpen og innfallspreget. Om jeg skal si noe selv så synes jeg hver retning er spesiell med en fin kontrast mellom låtene. De hører alle sammen, men er likevel forskjellige.
– Personlig har det vært positivt at jeg har klart å gjennomføre prosjektet selv om mye har stått på. Ganske snart tvang trangen til å gjøre noe seg frem, forteller han.
Asbjørn ble før sommeren veldig spillelysten, men måtte selvfølgelig tilpasse seg koronarestriksjonene. Det gjorde at han satset på mange små konserter, og da snakker vi virkelig intimkonserter, med alt fra 5 til 20 tilhørere. – Jeg tok kontakt via kjentfolk, og har hatt 40 solokonserter hjemme i stuene hos folk. Jeg har lagt bak meg noen intense måneder med småkonserter både på sørlandet, sunnmøre og øst- og vestlandet. Det var alternativet til å ikke gjøre noe. Men jeg har virkelig fått smaken på det, og kommer til å fortsette med det konseptet. Det blir eksklusivt og nært, og en ny retning for meg, som jeg synes har vært både gøy og givende. Trenger ikke være så veldig dyrt heller, det er jo bare meg, slik at det blir konsert på lavbudsjett.
På nyåret satser han på å vende tilbake til Sørlandet med en soloturne. Planen er å holde en rekke konserter flere steder på Sørlandet. – Jeg har en sterk forbindelse til Birkeland. Her har jeg vært mye og spilt tidligere. Jeg føler alltid at birkenesingene har backet meg opp underveis i karrieren, sier han.
