Et hvert land har sine lover og regler. Det er nødvendig for at å holde ro og orden. Samtidig er tilliten til våre ledere og medmennesker selve limet i et demokratisk samfunn. Svikter den er det fare på ferde og vi kan bli mer og mer lik på land vi ikke ønsker å sammenligne oss med.
Tilliten til stat og styring og hverandre er stor her i landet. Noen vil kanskje mene at vi grenser til det naive når vi stoler på at alle vil oss vel og gjøre det som riktig er. Jeg ser på det som en verdi det er viktig å ta vare på. Selv om de ulåste dørers tid er forbi så er vårt land ennå et av de tryggeste pletter på kloden.
Vi har nettopp hatt et stortingsvalg. Jeg har selv ved flere anledninger hatt ansvar i valgavviklingen og erfart hvor strengt det gjennomføres for nettopp å unngå fusk. Tilliten til valgfunksjonærene er enorm og alle som kommer inn i et valglokale opptrer som en soldat på rekruttskolen. For noen valg siden var det politiker i kommunestyret som satt i valglokalet. Det ble slutt etter en merknad fra utenlandske valgoppservatører. At vi hadde tillit til at våre folkevalgte fulgte alle regler ble ikke forstått av de utenlandske kontrollører.
Uten å dra inn de siste dagers hendelser så hviler det et spesielt ansvar på de som har offentlige verv. Innbygger har og skal ha tillit til at deres politiske ledere fatter sine beslutninger uten tanke på å berike seg selv. Samtidig må politikere forvente at de får de rette opplysninger av sin administrasjon-igjen for å opprettholde den helt nødvendige tilliten.
Som lokalpolitiker har jeg fått høre mang en livshistorie. At mennesker ønsker å dele sine sorger og gleder i sitt møte med kommune og medmennesker med meg tar jeg som en tillitserklæring. Den må absolutt ikke misbrukes. Det samme gjelder habilitet. Hvis vi vet om forhold som vil skape tvil om vår avgjørelse så plikter vi å si i fra. Det som gir meg trygget er at vi er der. Vi er ærlige og sier ifra, det gir tillitsvekkende signaler til våre innbyggere.
Vi er stolte av vårt demokrati og den korte avstand det er mellom myndigheter og folk. At vi gjør det de bestemmer og følger lover og regler. Mange av våre nye landsmenn kommer fra samfunn der tilliten til makthaverne ikke eksisterer, og det kan være en utfordring for dem å umiddelbart innta samme tillitserklæring som oss. Derimot opplever de at vi ikke har den samme tillit til dem når de søker jobb. Et navn eller hudfarge er nok for mange arbeidsgivere for å si nei. Her har vi mye å gå på i all vår vellykkethet.
Penger setter ofte vår samvittighet på prøve. Vi må alle betale skatt, men ingen vil betale mer enn høyst nødvendig. Skattevesenet kontrollerer oss nøye og systemet bygger i svært liten grad på tillit. Så ser vi også at økt kontroll gir et større behov for å utfordre og unngå. La oss ikke håpe at den trenden smitter over på andre tillitsforhold i vårt samfunn.
Tillit kan man ikke kreve, det er noe man får. Det kan ta år å bygge den opp, for så å bli brutt ned med en enkel handling. Vi blir fort revet med av media sin jakt på enkeltpersoner og stemmer dem ut og inn av tillitsportalen. Jeg er mer opptatt av hvordan vi fungerer som innbyggere og medmennesker. At vi kan stole på hverandre og legge vekt på det beste framfor det verste.
Jeg håper vi fortsatt er en smule naive med et positivt fortegn. At vi fortsatt kan låne en nøkkel til kommunehuset til et møte og bli stolt på at vi ikke stjeler eller ødelegger. At vi fortsatt kan møte en statsråd på butikken uten en hær av sikkerhetsvakter på slep. Og at vi fortsatt kan ha tillit til at våre ledere har tillit til oss når vi skriver reiseregninger.
Vi så alle hvordan verdens største demokrati – USA mistet sin indre tillit under Trump. Måtte vi aldri falle så dypt. Det er imidlertid opp til hver og en av oss.
