Seniortur fra Stoveland til Senumstad

Torsdag 9. september møttes 20 godt voksne personer på Stoveland og blei tatt vel imot på gårdstunet av Kjell Eirik og barnebarnet Mailinn.

Kjell Eirik fortalte at Stoveland kom i familiens eie i 1670, og at sønnen, Per Erik, nå er 11. generasjon på gården.

Eierne av Stoveland har vært kreative og framsynte. Allerede i 1917 tok hans farfar vann fra Lille-Heimdalsvannet og ledet det ned til et nytt kraftverk på gården. Høydeforskjellen derfra og ned gjorde at de fikk strøm til lys i husa. Den gang var det likestrøm på 110 volt. Tilgangen på vann var ikke ubegrensa, og derfor hadde Eirik laget en luke i utløpet av vannet som han kunne stenge når kraftverket ikke var i bruk. Luka blei betjent fra gården ved hjelp av tråder som gikk opp til stemmen.  På 1950-tallet utvida hans sønn, Magnus, kraftverket til en kapasitet på 4,5 kw, men fortsatt var det likestrøm.  Både komfyr og kjøleskap måtte tilpasses dette. I 1971 kobla de seg til Aust-Agder kraftverks linjenett og det blei slutt på problematikken med likestrøm.

Vi fulgte skogsbilveien helt ned til Sundtjønn. Kjell Eirik fortalte at han hadde bygd til sammen 6 km med bilveier på eiendommen i sin tid som eier av Stoveland. I gamle dager blei tømmeret fraktet med hest ned til Tovdalselva og fløta videre utover dalen. Det var et slitsomt liv, men veiene gjorde skogsdriftene veldig mye lettere, og ferdselen for øvrig mye enklere.

Litt nedenfor Sundtjønn ligger en gapahuk idyllisk plassert like ved elva. Her var det tid for en god matpause. Sola steikte og mange syntes det var godt å trekke seg inn i skyggen innerst i gapahuken.

Strekningen videre ut til Sønninga syntes de av oss som hadde gått der for en del år siden, var blitt ganske mye lenger – hva nå det måtte skyldes? Men vi kom da ut omsider; glade for å ha gjennomført en god trimtur og vel tilfreds med å ha fått skravla litt med hverandre.

 

Olav Heimdal

______________

Brukerskapt