Dette handler om stedsnavn. Et planlagt byggefelt må ha et navn. Men området har ikke alltid et navn, eller det gamle navnet faller ikke i smak. Som f.eks. da man planla Natveitåsen, og ville kalle det Skaftåsen, som er et fint navn. Bare det at Skaftåsen ligger ikke der. Så lokalkjente folk fikk gjennomslag for Natveitåsen, som stykket alltid har hett. Likevel måtte man kalle en avdeling av Natveitåsen for Skaftåsen, som jo er en topp flere hundre meter unna. Så kommer bl.a. «Securitas» på tunet til meg på Tveide og har ei utrykning til Skaftåsen. De vil opp «kaftåsløypa» i djupsnøen. Enda godt det ikke var en ambulanse.
På Tveide bygges det nå i et navnløst område. Et par hundre meter lenger øst ligger Skilsteinsheia. Et greit navn. Det bruker man, selv om tomtene ikke ligger i Skilsteinsheia.
Siste aktuelle eksempel på fenomenet er når en kommer opp dalen forbi Flakksvann. Før synet av Birkeland åpner seg på Bakkemoen, vil en passere idyller som Oglandskauen, Svåberg og sist Nyhaven. Og der ligger den gamle husmannsplassen Hamrane i sin Tornerose-søvn. Og bakom synger skogene, inntil videre. Her planlegges et byggefelt på 25 eneboliger. Da har en bruk for et navn. 400 meter sør-øst ligger en markert topp som på noen kart heter Bersekollen. Det klinger bra, og blir tatt i bruk. Bare at toppen egentlig heter Berseknollen. Men du skal ha takk når noe har stått på et papir! Nå er det jo slik at ulike språklige varianter og skrivemåter kan oppleves ganske forskjellig. Smak f.eks. på Holmenknollen! Klart Kollen er bedre. Men i vårt tilfelle er både skrivemåte og plassering feil. Selv ville jeg ha unngått elementet «Berse», som gir et evig forklaringsproblem hver gang du treffer en østlending. Hvem kan vite at vannet tilhører en navneklasse på –se eller -sæ (gammelnorsk –ser, =sjø), som Langsæ, Skjersæ, Topsæ, Nisser osv.?
Hvorfor ikke velge noe nytt og originalt, som noe på «Terrasse» eller «Park»?
Toralf Aas
_______________
Brukerskapt
