Lars Helge vender hjem til Sørlandet med Fanny: – Blir gjerne trener

Etter 11 sesonger på rekrutt- og elitelandslaget i skiskyting har Lars Helge Birkeland bestemt seg for å legge skiskyttergeværet på hylla. Til sommeren flytter han og kona Fanny hjem til Sørlandet.

– Det har vært planen hele veien, at den dagen begge er ferdige med skiskyting, så vender vi sørover, bekrefter Lars Helge Birkeland overfor Birkenesavisa. Av hensyn til Fannys jobb ved NTG (Norges toppidrettsgymnas) på Lillehammer blir paret boende i OL-byen fram til sommeren, men da er planen å flytte til Sørlandet. Når de tidligere landslagsskiskytterne vender nesa sørover, blir det i første omgang til en leilighet de har i Kristiansand, men planen på sikt er å kjøpe hus. Om det blir i Birkenes, er for tidlig å si.

– Det er ikke bestemt, det kommer an på hvor det dukker opp et passende hus. Det kan bli hvor som helst mellom Arendal og Kristiansand, opplyser Lars Helge.

En siste sjanse

Etter en fjorårssesong med sykdom og varierende resultater mista birkenesløperen plassen på elitelandslaget. Han bestemte seg imidlertid for å gi seg sjøl en siste sjanse til å vise at han fortsatt var blant de aller beste skiskytterne i verden, inngikk et samarbeid med «verdens beste skiskyttertrener» Roger Grubben og gjøv løs på en ny sesong. Men Lars Helge Birkeland har aldri hatt flaks som skiskytter. Det hadde han ikke denne gangen heller. Koronaen førte til avlyste og utsatte renn og stadig færre muligheter for de nest beste til å vise seg fram for landslagsledelsen. 4. februar annonserte mollestadgutten at han gir seg som profesjonell skiskytter.

For langt fram

Det var ingen lett avgjørelse.

– Det er aldri lett å gi seg med noe en har holdt på med så lenge. Men da siste sjanse til å kvalifisere seg til noe internasjonalt denne sesongen var borte, kjente jeg at det ble veldig langt fram til neste åpningsrenn. Jeg så heller ikke noe poeng i å gå norgescup ut sesongen, det er ikke den arenaen jeg har hatt lyst til å konkurrere på. Jeg er blitt for gammel til å holde på med dét når det ikke har noen betydning, når en ikke kan komme seg ut, forteller ekslandslagsløperen åpenhjertig fra kjøkkenbordet i foreldrenes hjem på Mollestad, noen få kilometer fra Birkeland sentrum.

Kunne ikke vært verre

Han ikke var spesielt heldig med sesongen han skulle prøve å slå seg tilbake i verdenscupsirkuset, med avlyste og utsatte renn på grunn av koronaen.

– Nei, det var vel egentlig den verste sesongen jeg kunne valgt sånn sett, det har vært spesielle omstendigheter, medgir Lars Helge.

– Er det litt ekstra surt?

– Både og. Det er klart det er litt surt at det blei som det blei, men det er sånt en ikke kan få gjort noe med. Men det irriterer meg at jeg ikke fikk mer ut av sesongen. Jeg har tross alt lagt ned en ganske stor innsats for å lykkes, så da er det klart det er kjedelig å sitte igjen med fem norgescuprenn som det en fikk ut av det.

Daglige skiturer

Etter at han kunngjorde avslutningen på skiskytterkarrieren har han stort sett slappa av og nytt friheten fra å måtte tenke trening, hvile, kosthold og smittevern 24 timer i døgnet.

– Jeg har malt leiligheten (latter), ellers har jeg bare slappa av og kost meg. Jeg liker å være ute i frisk luft, så det er blitt en topptur. Og jeg liker fortsatt å gå på ski, så jeg er nok på ski omtrent hver dag, men det blir mer på lystbetonte premisser. Jeg liker å komme meg ut, og blir rastløs hvis jeg må være inne en hel dag.

Fortsatt toppidrettsutøver i hodet

Lars Helge Birkeland har vært aktiv skiskytter i 24 år, satsa på fulltid i 17 av dem og vært på landslaget i 11 av dem. Da tar det tid å venne seg til et liv som «vanlig menneske».

– Jeg kjenner at det ikke har sunket helt inn ennå. I hodet er jeg fortsatt toppidrettsutøver, så jeg må hele tida minne meg sjøl på at det ikke skjer noe i morra som gjør at jeg må passe på. Jeg kan bare gjøre som jeg vil akkurat nå, ler han.

Og nettopp dét er det beste med å ikke være toppidrettsutøver lenger.

– Det er en frihetsfølelse som jeg ikke har kjent på mange år, men det tar tid å venne seg til en ny arena, presiserer han.

Imponerende CV

Mollestadgutten var aldri noen barnestjerne. Det var først i ungdomsåra han begynte å yppe seg nasjonalt. I 2004 tok han sin første NM-medalje, som 16-åring, da med rulleski på beina. I dag, 17 år seinere, står han bokført med ytterligere tre NM-medaljer som junior, 21 NM-medaljer som senior, hvorav åtte gull, to kongepokaler, 20 pallplasser i stafett i OL, VM og verdenscup, hvorav ett VM-gull og ett OL-sølv, 15 topp 10-plasseringer i VM og verdenscup og 25 pallplasser i EM og IBU Cup (Europacupen), hvorav 11 seire, inkludert en EM-tittel i sprint.

– Det er litt av en karriere?

– Ja, det høres ikke så galt ut når du sier det sånn, humrer Lars Helge.

Holder VM-gullet høyest

– Det er ikke mange skiskyttere som opplever å nå så langt som dette – hvordan er det å se tilbake på karrieren?

– Jeg har ikke tenkt så mye på det, men en har jo mange gode minner. Jeg kjenner på at jeg kommer til å savne de gode øyeblikkene, men det er mange tunge øyeblikk også som kan oppsummeres (latter). Men en vil jo helst huske de gode øyeblikkene, så en ser jo tilbake på det med et smil.

– Hva er de største høydepunktene?

– Det er jo kult å vinne VM-gull, da, og så henger jo OL-sølvet høyt, selvfølgelig. Men det er mye jeg setter høyt, egentlig. Jeg syns det er kult at jeg har NM-gull i alle de ulike disiplinene.

Et siste NM

 I NM-stafetten stiller hver krets med lag bestående av løpere fra flere klubber. I 2019 tok imidlertid Agder gull med et reint birkeneslag bestående av Espen Uldal, brødrene Håkon og Lars Aasheim Svaland og Lars Helge Birkeland. En prestasjon det fortsatt snakkes om i skiskyttermiljøet.

– Ja, det var tøft, det er gode minner, det også.

– Får vi oppleve det igjen, tror du?

– Ja, det kan jo hende. Det er mulig jeg stiller opp hvis det blir et ordinært NM i år, så da kan det bli et reint birkeneslag. I så fall blir dét det siste for mitt vedkommende.

10 år i «koronakarantene»

33-åringen fra Mollestad har hatt sin dose med nedturer som skiskytter. Den aller største kom i 2015, da han ble syk før VM i Kontiolahti.

– Da skulle jeg gå sprinten, og så våkna jeg med influensa to dager før. Dét var nedtur!

Han kommer ikke til å savne skuffelsene, men påpeker at det er noe av det som gjør skiskyting så ekstremt spennende; de ørsmå marginene mellom suksess og fiasko.

– Det er høye topper og dype daler. En får et elsk-hat-forhold til det. Og så er det dét at en alltid må tenke på morradagen og holde seg frisk. Jeg har på en måte levd i det som andre ser på som en slitsom koronatilværelse i over ti år. Det blir deilig å slippe det, men jeg ser for meg tilværelsen som litt flatere heretter, ler Lars Helge.

Blir gjerne trener

Den pensjonerte skiskytteren har ikke tentk å haste inn en ny jobbtilværelse.

– Nå skal jeg først ha litt ferie, så får vi se når vi kommer utover sommeren om vi skal finne på noe, humrer han.

Med den solide erfaringen han har opparbeida seg som skiskytter og toppidrettsutøver, bør han ha mye å bidra med overfor yngre utøvere. Han avviser ikke at det kan være aktuelt å jobbe som trener eller lærer.

– Jeg har tenkt tanken, ja. Det er jo der kompetansen min ligger per idag, så det hadde vært gøy å få brukt den på en eller annen måte. Men jeg vet ikke om jeg er klar til å gå inn i en ordinær trenerrolle ennå, innrømmer 33-åringen. Som en av de aller beste skytterne i verdenscupsirkuset de siste sesongene, har han også en verdifull spisskompetanse på standplass.

– Jeg tror absolutt det kunne vært aktuelt å bidra med noe der også, i alle fall nedover i alderstrinnene. Men jeg føler ikke det er aktuelt å bidra på elitelaget per dags dato, det blir litt for tett på gamle lagkamerater, understreker han.