Mariell Johnsen går i lære som ambulansearbeider i Arendal, et yrke som ikke er representert i Birkenes i dag. Kun en til på samme alder fra kommunen går i læring, og de er dermed de eneste som er representert på utrykningskjøretøy fra Birkenes i dag.
Hun er vokst opp i en søskenflokk på fire og er nest yngst. Mariell bor på Herefoss hos sin mor Marianne Gauslå. Hun forteller at det var hennes pappa Inge Johnsen, som ønsket at hun skulle prøve det yrkesvalget.
Forleden møtte Birkenesavisa en meget reflektert, engasjert og dedikert Mariell Johnsen på 19 år, som fortalte om yrkesvalget hun har tatt, og erfaringene hun har fått med seg siden hun begynte i fjor høst.
Mariell gikk første året etter ungdomskolen på Valstrand, på Helse og Oppvekst på Møglestu videregående skole. 2 året på Møglestu viet hun til Ambulansefag, og det var starten på det hun gjør nå, som lærling på et utrykningskjøretøy. Deretter ble det et år med påbygg, før hun søkte seg inn som lærling.
– Vi var svært mange søkere som ønsket å få en av de 13-14 lærlingeplassene mellom Arendal og Flekkefjord i vest. Etter at søknaden var sendt så gikk det kun noen dager før jeg fikk beskjed om å stille på intervju. Jeg var fryktelig spent da jeg stilte opp, men det gikk svært bra og jeg greide å komme meg gjennom det lille nåløyet, forteller Mariell.
– Når du ble tatt opp som lærling, måtte dere gjennom flere tester før dere kunne begynne?
– I dette yrket er det naturlig at man har god fysikk i tillegg til at man må være mentalt sterk og forberedt. Derfor måtte vi gjennomføre en del fysiske tester. Deriblant å løpe 2000 meter innen en viss tid, ta push-up, sit-up, gjøre planken, bæring i trapp og bæring av en person på brett. Dette var ikke noen utfordring for meg, siden jeg har drevet med trening hele tiden, og spesielt Cross-Fit som jeg driver mye med.
Det mentale må være viktig opp i dette. Det å være forberedt på ulike scenarioer som dere treffer på.
– Hvor lang tid tok det før du var fysisk i gang med læretiden?
– Vi hadde først en introduksjonsuke, og deretter var det rett ut på utrykningskjøretøyet. Jeg ble tatt med som «3. mann/kvinne» i bilen og var aktivt med etter intro-uken vår. Siden jeg er 1. års lærling så er jeg den tredje personen på ambulansen uansett, men lærer de fleste oppgavene som alle på bilen. Det eneste man ikke kan, eller lærer, er å kjøre utrykningskjøretøyet. Dette er tunge kjøretøy opp mot 3,5 tonn og krever mer enn kun et vanlig sertifikat. Det er i midlertidig et krav at vi skal ta lappen på kjøretøyet innen læretiden, forteller en engasjert ung kvinne, som blir 20 10.mars senere i vinter.
– Hva får en ungdom til å velge det man må si er et tøft yrke på mange områder?
– Først og fremst ønsket jeg å jobbe med mennesker og i dette yrket her får man mye av dette oppfylt. Det å hjelpe sårbare mennesker i ulike situasjoner er med på å føle at jeg betyr noe i samfunnet på god og spesiell måte.
– I forhold til det mentale, hvordan jobber, trener eller kan man lære seg til å være forberedt på tøffe oppgaver, som i ditt yrkesvalg?
– Erfaring er jo det man får mest nytte av, og siden vi unge ikke er der enda, så lærer vi mye av de to andre som er på bilen. Dessuten har vi alle en veileder som følger oss gjennom skole og jobben vår, som gir oss en sterkere trygghet. Veilederen min er utrolig flink og gir meg tilbakemeldinger og læring på ulike måter. Vedkommende kan jeg for eksempel snakke med, om det som er skremmende eller ukjent, og vi kan diskutere ulike momenter som kan og vil dukke opp, som igjen gir større trygghet. Dette er grunnleggende, fordi det ofte vil dukke opp situasjoner der man blir berørt på en eller annen måte, og da må man opptre profesjonelt.
– Rutiner, og konkrete og veiledende arbeidsoppgaver, følger også med i jobben din. Kan du si noe mer konkret rundt en utrykning eller en dag på jobben?
– På en utrykning så sitter jeg ofte fremme i bilen, selv om jeg jeg er lærling. Der er jeg på en måte kartleseren for sjåføren, og følger med på oppdateringene fra sentralen. Der får vi opp på en skjerm ulike referanser, vi kan bruke på stedet om personen. Da foregår på en måte planleggingen slik at vi er godt forberedt før vi når frem. På hendelsesstedet eller hjemme hos en pasient er det rutinemessige oppgaver, som vi er trent for å utføre på en trygg og god måte for pasienten.
– På vei til sykehuset fra hendelsessted sitter jeg ofte bak i bilen med pasienten. Alvorlighetsgraden avgjør om vi er en eller to personer bak i bilen, og i de alvorligste tilfellene er jeg aldri alene, men sammen med en av de mer rutinerte.
– Vi er lønnet som lærlinger og har vi overtid som blir vi lønnet utover normallønn. Mariell forteller at hun trives veldig godt i jobben, der hun er jobber fire dager i uken fra mandag til og med torsdag. Denne uken er hun på kurs som en del av opplæringen. Her får jeg brukt meg selv i arbeidet med å jobbe med mennesker og de mest sårbare, avslutter en svært dedikert 19 åring.
