Nydyrking skal gi mer dyrefór – før nyttår rydda Magnus Tveite 44 dekar med furuskog i Tveidemonen

BEHOV FOR MER GRAS. Nydyrking i Tveidemonen skal gi Magnus Tveites dyr mer fór - blant anna hans 40 skotske høylandsfe.

Magnus Tveite nytta tida oppunder jul til å gjøre klart for nydyrking og dermed et bidrag til økt, lokal matproduksjon.

Magnus hogg arealet på 44 dekar tidligere i 2020. Så kom firmaet Rubb & Stubb i Høvåg med to av sine «rå» maskiner og knuste det som var av stubber og røtter.

– Først kjørte de gjennom hele stykket med en beltefres. Så var det ny runde med en bakmontert fres, forteller Magnus.

NYDYRKING. Magnus Tveite ved det nå rydda arealet på 44 dekar i Tveidemonen.

Før var det vanlig å se store mengder med rydda røtter langs nydyrkingsfelt.

– Her er alt frest opp og gir næring til jorda. Røttene kan gi litt sur jord. Men det kan enkelt endres med lett kalking, sier nydyrkeren.

BELTEFRES. Det er firmaet Rubb & Stubb i Høvåg som har hatt jobben med å rydde nydyrkingsarealet.

De siste par-tre millioner år har Agder vært dekka av is minst 40 ganger. Nær kysten var isen opptil 600 meter tykk. Den siste istida starta for sånn omtrent 110 000 år siden. Mellom disse istidene var det visst nesten bare granskau, og ikke furu sånn som det er i Tveidemonen i dag. Og den gang skal det ha vært store mammuter og moskuser som gikk å beita her.

Dagens jordlag på toppen av grusmoen, som isbreene la igjen, er på omkring 20 centimeter. Og rett før jul fikk det noen ekstra viktige centimeter på nydyrkingsfeltet, ved at røttene ble frest inn i jorda. Nå ligger det imponerende arealet klart til å produsere dyrefór kommende sommer.

– Jeg planlegger å så i mai, litt avhengig av hvordan våren blir, forteller Magnus.

På familiebruket på Tveide har Magnus 26 skotske høylandsfe, med smått og stort. Blant de store er en egen avlsokse. –  I tillegg har vi fire hester og 36 vinterfóra sauer, sier Magnus.

HESTER. På familiebruket på Tveide er det til sammen fire hester.

Dette dyreholdet krever betydelig med gras, både til beiting og vinterfór. Til gårdsbruket er det begrensa med innmark, så et nytt areal med 44 dekar til grasproduksjon gjør stor forskjell.

De fleste av sauene tilhører rasen Norsk kvit sau (NKS). Men Magnus er har også en annen rase. – Ja, vi har ti sauer av rasen Blæset – gammel norsk sau. Jeg syns det er fint å ta vare på utsatte raser.

NORSK KVIT SAU. Flesteparten av sauene på gården er av rasen Norsk Kvit Sau (NKS).

Blæset er kjent fra Rogaland for omkring hundre år siden. I 2008 ble rasen definert som nasjonal bevaringsverdig. Den regnes å være en krysning av svart rygjasau og spælsau, eller så stammer disse sauene fra nederlandsk «zwartblessau».

BLÆSET. Magnus Tveite liker å ta vare på usatte raser. Disse sauene tilhører den gamle utrydningstruede rasen Blæset.

Det hardføre skotske høylandsfeet har Magnus drevet med en ti års tid. – Dissa dyra går ute hele året. De kan gå inn under tak hvis de vil, men det gjør de sjelden. Og når de legger seg ute i snøvær, så smelter ikke snøen på de.

Kjøtt fra disse digre dyra er ettertrakta, blant anna hos restauranter. Alt Magnus leverer, blir slakta hos lokale Jens Eide i Lillesand. Noe tar han i retur, og selger kassevis privat – ferdig partert og pakka.