Mot slutten av 1800-tallet var Tovdalselva ei av de beste lakseelvene i Norge med fangster opp mot 18 tonn laks i året. Utover 1900-tallet begynte sur nedbør å gjøre seg gjeldende her som i så mange andre vassdrag i landet, og rundt 1970 var hele laksebestanden i Tovdalselva tapt.
I 1997 ble det startet kalking, og etter hvert utsetting av lakserogn og lakseyngel med det som mål å reetablere en laksestamme lik den opprinnelige Tovdalslaksen. Med de årlige kalkdosene, utsettingsprosjektene, tilretteleggingstiltak i og langs elva og forskning er det lagt ned flere titalls millioner i å få laksen tilbake i Tovdalselva.
Til miljøvernmyndighetenes, kommunens, elveeiernes og ikke minst laksefiskernes store glede har det vist seg at millionene ikke er kastet ut av vinduet. I 2003 ble det tatt cirka 300 kilo laks i Tovdalselva, og selv om dette var et svært beskjedent tall sammenlignet med gullalderen på 1800-tallet, viste det at man var på rett vei.
I 2008 ble det tatt 1,5 tonn laks i Tovdalselva, i 2009 1,6 tonn, i 2010 1,2 tonn og i 2011 tre tonn. I år er det registrert 1,9 tonn laks tatt i Tovdalselva. Det er også betydelig mindre enn i 1880-årene, men med mer enn 30 laks på over sju kilo, kan vi slå fast at storlaksen er tilbake i elva. Elva leverer også meget gode resultater på lakseyngel og utvandrende smolt til havet.
Mens laksen tidligere gikk helt opp til Storefoss ovenfor Gauslåfjorden, regner man med at laksen i dag kan vandre opp til Herefossfjorden, en strekning på cirka 45 kilometer fra Topdalsfjorden. Det skal imidlertid være observert laks i Herefossen, noe som tyder på at den kan vandre helt opp i Gauslåfjorden også idag.
Med støtte fra Innovasjon Norge vil Norske Lakseelver nå ha Tovdalselva med i et pionérprosjekt for fire utvalgte elver, som har det til felles at laksefisket er på vei opp etter å ha ligget nede i mange år. Lederen av interesseorganisasjonen mener det er muligheter for betydelige ringvirkninger for lokalsamfunnet, i form av økt omsetning av dagligvarer, bespisning og overnatting, men også etterspørsel etter guidede fiske- og naturopplevelser.
Det er ikke ukjente toner, men så langt har ingen, verken grunneiere eller andre, klart å utnytte dette potensialet i noen større kommersiell sammenheng. Norske Lakseelvers framstøt kan være en gyllen anledning til å komme i gang med en lenge varslet, men ikke igangsatt satsing på lakseturisme i Birkenes.
Uverdig og unødvendig
Med bistandsadvokat Brynjar Meling som talerør har en gruppe pårørende etter Utøya-tragedien reist debatten om hvorvidt AUF-leder Eskil Pedersen viste godt lederskap eller ikke da han valgte å følge påleggene om å forlate øya og på den måten reddet sitt eget liv. Heldigvis har de møtt kraftig motstand.
Vi har ingen forutsetninger for å sette oss inn i de pårørendes situasjon, men kan forstå at smerten, fortvilelsen og bitterheten kan drive enkelte til å prøve å finne flere syndebukker enn den ene ansvarlige, massemorderen som sitter fengslet på Ila landsfengsel.
Vi støtter imidlertid de som mener at verken Eskil Pedersen eller andre AUF-ledere som reddet livet den tragiske fredagen, skulle ha blitt igjen på øya for å dø. Det er en uverdig og unødvendig debatt som er reist, og det overrasker oss at ikke advokat Meling er i stand til å se dette.
