Sjelden, eller aldri, har det blitt fortalt gamle historier fra langt tilbake i tid i en kolonialbutikk.
«Historiefortelling i en butikk?» spør vi Ivar Nygaard. Forteller med hatt, presenterer han seg som.
– Ja, en fortelling er like god alle steder, også i en butikk, sier han.
– Og så på Engesland av alle steder?
– Andre juledag 1986 gikk jeg av toget på Fidjetun stasjon, og tenkte «hva er det jeg har kommet til»? Det hadde seg sånn at jeg hadde møtt ei jente som jeg skulle på julebesøk til, sier Nygaard og forteller:
– Og slik ble det. Hun ble kona mi, og vi har besøkt bygda mange ganger etter det.
MANN MED HATT OG KJØPMANN: Ivar Nygaard og Martijn Huisman.
Norrøn og gresk mytologi
Nå er han bosatt i Sandnes på Jæren og er engasjert av kjøpmann Martijn Huisman til å ha en fortellerkveld på nærbutikken på Engesland. Nygaard er historiker, misjonsmann, IT-konsulent og forteller med hatt.
De frammøtte får høre fortellingen om Orfeus og hans skogsnymfe kone Evrydike. Det er jo ei lang fortelling som ender på tragisk vis, ved at Evrydike dør etter å ha blitt bitt av en giftig slange.
Nygaard er den suverene forteller, og uten manuskript framfører han historiene på en levende og varm måte. Ei historie fra vår norrøne mytologi tar han med om Balder, sønn av Odin og Frigg.
Balder spilte så vakkert på lyre (harpe) at han med sitt vakre spill trollbandt alt levende. Balder forbinder vi med ugrasplanta «Balderbrå», som de fleste kjenner, den likner på prestekrage og Kamille.
Benker ved Prestebu
Nygaard forteller også om brudebåten Elieser, oppkalt etter Abrahams tjener, med åtte kommende bruder om bord. De skulle til Sør-Afrika for å giftes med sine misjonærer, men først dro de til London på handletur.
– Går du på kurs om fortelling?
– Jeg skal delta på nordisk forteller seminar, som i år er i Danmark. I fjor var det i Finland, og vi håper at seminaret kan legges til Norge også, sier Nygaard.
– Reiser du hjem til Sandnes nå?
– Søndag drar jeg til Valle med foredraget «Sild, salighet og Zulu», sier Nygaard.
Og hatten? Den ble sendt rundt til publikum som kunne gi sitt bidrag til nye benker ved Prestbu.
