I 1950 kom det 20. november i løpet av ett døgn flere meter snø i Vegusdal.
Så også på Heimdal. Denne dagen hadde det vært skole (vi gikk annenhver dag), men da barna fra Lunden skulle på heimvegen, var det kommet så mye snø at de ikke fikk lov til å ta seg heimover. Derfor måtte de overnatte hos oss til neste dag.
Grunnen til at jeg husker det så godt, var at Bjørg (Aasen) hadde gebursdag den 21. november. Derfor måtte mi mor gjøre det beste ut av det, og fikk ordna med kake slik at det kunne bli et slags gebursdagsselskap. Bjørg har minnet meg på dette flere ganger, så derfor er det tydelig at denne dagen har festet seg godt i hennes hukommelse også.
Denne første snøen var veldig tung, og på Birkeland kom nedbøren som regn. Derfor hadde vi et forsprang på minst en meter hele vinteren. Det ble en veldig snørik og lang vinter. På det meste målte vi tre meter på flat mark. Jeg husker at Anders Soltemyr, som bodde i Nordgarden, gikk tom for ved nokså tidlig på våren så han måtte ut på vedhogst. Da snøen var borte, stod stubbene igjen tre meter høye. Det var et underlig syn.
Og det tok tid før snøen hadde sagt takk for seg. I påska lå snøen fortsatt jevnt med nedre delen av uthustaket slik at vi kunne gå på ski rett opp på taket.
Når tid snøen var helt borte, kan jeg dessverre ikke huske, men noen tidlig vår ble det garantert ikke.
Olav Heimdal
