Rådmannen foreslår å øke eiendomsskatten.
– Jeg kan forstå kommunestyret er spente, men jeg tror nok jeg kan si at det ikke er det helt store overraskelser. Vi har jo snakka sammen før, sier rådmann Anne Stapnes.
Torsdag kveld la hun fram sitt forslag til neste års kommunebudsjett for politikerne i kommunestyret. Hun begynte med å trekke de lange linjene. Kommunen innførte eiendomsskatt i 2014 for hus og hytter for å få en bedre kommuneøkonomi.
Siden den gang har det vært omlegging av kommunal drift, og omstilling for de ansatte. Det har også vært gjennomført et større spareprosjekt, Prosjekt balanse. Til tross for dette er årsbudsjettet for 2019 avhengig av fond for å gå i balanse. Fondet tappes ytterligere i forslaget til neste års budsjett.
– Det er en ubalanse mellom utgifter og inntekter. Det er hele tida krav til omstilling i kommunen. Vi får ikke nok økning skatte- og rammeinntekter i statsbudsjettet til at det dekker oppgave- og prisvekst for kommunen. Det kommer også ikke-fullfinansierte pålegg fra staten, som bemanningsnormen, sier Stapnes.
Foreslår en økning
Rådmannens medisin i første omgang er å bruke fond for å kompensere for reduserte inntekter, og økte drifts- og finansinntekter. Det er ikke utelukkende negativt, påpeker hun, men slår fast at fondene til slutt går tomme om andre tiltak ikke settes inn.
– Det eneste som monner i kommunebudsjettet er å øke eiendomsskatten, og det foreslår vi. Vi kan ikke øke den mer enn ett promillepoeng i året, så vi foreslår 3,9 promilles eiendomsskatt i 2020, sier Stapnes til politikerne.
Gjennom året er det også lagt inn udefinert innsparingsbehov på 5,9 millioner kroner, og det legges kun opp til minimumsavdrag på nedbetaling av gjeld.
Økt gjeld og rente
Fra 2021 foreslår rådmannen i økonomiplanen at eiendomsskatten øker til 4,0 promille. I kroner og øre betyr det et par millioner. Med eiendomsskatt på 2,9 promille er det budsjettert med inntekter på 15,7 millioner kroner inneværende år.
I 2023 er dette tallet 17,9 millioner kroner, med en eiendomsskatt på 4,0 promille.
Ser man på økonomiplanen for de neste fire årene, foreslår rådmannen investeringsprosjekter på totalt 334,7 millioner kroner. Summen inkluderer vel og merke merverdiavgift og er uten eventuelle tilskudd kommunen måtte få i de ulike prosjektene.
– Vi forventer å betale 15 millioner kroner i rente i 2020, og forventer at dette tallet øker til 20 millioner kroner i 2023. Når det gjelder avdrag begynner vi på 17,6 millioner kroner i 2020, og ender etter planen opp på 23,7 millioner kroner i 2023, sier økonomisjef Tom Olstad.
Investeringsgjeld vil etter planen øke fra 438 millioner i 2020 til 611 millioner i 2023. Etter rådmannens plan skal det brukes 24 millioner kroner fra disposisjonsfondet de neste fire årene.
Bretter opp ermene
Ordfører Gyro Heias (Sp) umiddelbare reaksjon på rådmannens budsjettforslag er at en solid porsjon arbeid ligger foran politikere og administrasjon.
– Vi skal gjøre dette sammen, og se hvordan vi vil prioritere. Vi har en måneds tid der vi skal jobbe godt mot 12. desember. Dette er starten på en periode, og vi skal jobbe sammen for å få en best mulig start, sier Heia.
På kommunestyremøtet i desember må politikerne vedta sitt budsjett, med eller uten omprioriteringer.
– Underveis i presentasjonen satt jeg og tenkte at her må vi brette opp ermene, og det skal vi gjøre sammen. Her må politikerne gjøre mye de neste årene, og administrasjonen må også gjøre mye, sier hun i kommunestyret torsdag.
